Ill: Fredrik Skavlan En av legestanden ikke anerkjent lidelse som gir forskjellige utslag avhengig av tid på døgnet. Om morgenen kan det synes som at hele skrekken er overvunnet og endog ubegrunnet. Når leggetid nærmer seg og folk flest tusler lydig etter, kommer imidlertid lakenskrekken og sniker seg på de utsatte, ofte bakfra.
Symptomer er høy grad av skal bare, rumpa sitter stadig bedre i sofaen, vinen/brusen/teen en drikker smaker med ett bedre og en vil ha bare litt mer, plutselig ryr det inn med spennende musikk som bare må sjekkes ut på Spotify og alle mulige slags mer og mindre gode impulser som har ligget og vaket litt langt nede i hjernebarken, popper opp til overflaten. Prosjekter iverksettes, mailer og bloggposter skrives så tastene jamrer, bokhyller reorganiseres, regninger betales, oppvask vaskes og rene klær tas endog ned fra tørkestativet og legges sammen.
Oppgaver som for den uberørte virker tilsynelatende enkle, så som tannpuss, skru av pc, slukke lys, plystre inn katten og legge på rent sengetøy, er for den lakenforskrekkede svært vanskelige å gjennomføre. Det kreves ofte en gradvis tilnærming og flere forsøk før den som er i lakenskrekkens tørre, kalde grep klarer å gjennomføre dette.
Etter mange lakenforskrekkede netter på rad, vil den lidende etter hvert bære preg av lettere forvirring, sakte bevegelser og en uforklarelig lyst på gelegodter og kaffe.
I kveld skal jeg forsøke en helt ny og svært omstridt taktikk: Å legge meg før lakenskrekken har begynt sin vakt. Ønsk meg lykke til.
På den store verdensveven snublet jeg over dette fantastiske kjøleskapet. Full size kjøleskap og 50/50 frys og vinskap. Det hadde vært drømmen å ha på kjøkkenet og så en større fryser et dertil egnet sted.
foto: picturesreframed.com
foto: nrk.no
Et hvert hjem bør ha en kuleelg når det nærmer seg jul. En tar en helt ordinær gyngeelg og lar han inntre sin nye sesongbaserte stilling som juletrekuleholder. Også kalt kuleelg.
Kul elg med piercing i nesa og utagerende ørepynt.
Hva gjør en når en har en uoverkommelig bunke julekort foran seg, ambisjoner om å faktisk skrive noe hyggelig og personlig på samtlige og har null inspirasjon, men barnefri? Jo, da tar en bunken med seg på den utrolig hyggelige caféen rett borti gata, bestiller deres gode soppsuppe og begynner å skrive.
Alle foto: norrgavel.no
Nydelig håndverk, rene materialer og fine detaljer. Norrgavel er en svanemerket bedrift som er opptatt av både hvor materialene kommer fra, at møblene skal vare i mange år og at de ikke skal påføre miljøet unødige belastninger under produksjonen. Jeg liker tankegangen, og er villig til å betale litt ekstra for møbler laget på denne måten.
Det er lenge siden jeg har vært i en møbelbutikk som har truffet meg så helt og full som denne, noe jeg også fortalte til den hyggelige innehaveren da jeg var der og siklet i dag.
Mannen i huset er av den sorten som liker seg ute på jakt og i sofaen. Ikke helt ulik mange andre menn altså. Men noen hakk mer hårete.
Når han jages ned fra favorittplassen på undertegnedes fang, krøller han seg i sitt hjørne i sofaen, oppå teppet min mor har strikket. Det er god mentalhygiene å ha en slik pelsklump liggende ved siden av seg i sofaen.
Ikke veldig lett å stresse alt for mye når en ser på hvordan han ligger der og krøller seg, strekker seg og maler så høyt at en må skru opp TV'en for å få med seg intrigene hos McDreamy og co.
La hendene stryke den silkemyke pelsen, kjenne den rolige duren fra en malende katt som ruller seg over på rygg for å bli klødd på magen mens han legger poten over ansiktet for å skjerme seg for den pokkers blitzen.
Med en ivrig liten kunstner i huset, produseres det en del tegninger og malerier i løpet av en uke. Jeg har ingen ambisjoner om å ta vare på alle, men noen puttes inn i en mappe i skapet og noen henges på veggen.
Sortland påberoper seg å være den blå byen, men Tigerstaden er jammen meg ganske blå en høstkveld den også.
