Ikke nye, altså

En av de tingene jeg liker så godt med å bo og jobbe midt i byen, er den daglige turen over byens forskjellige torg. På vei til jobb i dag plukket jeg med meg høstens første Gravensteinepler, og på vei hjem stoppet jeg hos min faste blomsterhandler. Han selger rosene for en slikk og ingenting når de er på det aller fineste, når de riktig vrenger seg for å vise fram hvor fine de er. Eller "ikke nye altså", som han sier.

Vips, så har man 30 langstilkede, hvite roser med seg hjem en ganske vanlig tirsdag.


Blomsterhandleren syntes for øvrig det var greit at valgkampen endelig er over. Så slipper han å konkurrere med pampene rett borti gata om de billigste rosene.