For et par uker siden var jeg i London, en by jeg har besøkt utallige ganger etter hvert, og på en søndagstur langs Themsen, gikk vi innom en pub. Der ble vi sittende ved noen alldeles fantastiske vinduer som badet lokalet i lys og med utsikt til St. Pauls på andre siden av elva.
Her vil jeg sitte og se på at det blir mørkt, sa jeg. Og så bestilte vi oss en ny runde og gjorde det.
Bare sitte der og se byen skifte farge og stemning. Fra grått til fantastiske blåtoner. En himmel med solnedgang som vi ikke så, bare skimtet, men som lekte seg med skyene og byens skyline.
Til det til slutt var helt mørkt og alle lysene på andre siden var blitt til selve byen.Vi kom oss aldri på museet før det stengte, og det gjorde ingen verdens ting.
7 kommentarer:
Takk. De er tatt med mobilkamera, så kvaliteten kunne vært bedre, men de fanger bittelitt av de fantastiske ettermiddagstimene vi hadde der vi satt og drakk cider og kikket betatt ut vinduet mens vi løste litt verdensproblemer :)
Så nydelig, og så fint som du beskriver det!
Vakkert! Jeg drømmer om et sted med store vinduer og godnatt-utsikt hver kveld.
Store vinduer er en av mine drømmer også. Et rom kan gå fra helt ordinært og kjedelig til magisk med de rette vinduene.
Jeg drømmer om dyp vinduskarm med plass til puter, meg, en bok og katten. Da skal jeg sitte der og se ut mens jeg nyter lyset og lar tankene vandre...
Nydelig skrevet. Som vanlig. :)
God morgen:-) Jeg har tagget deg!
Legg inn en kommentar