En grå søndag i oktober frister det mer å være inne enn å leke i løvet i parken. Da finner en fram mel, gjær og resten en trenger for å bake boller, tilsetter en ivrig treåring, håndsydd bakeforkle arvet fra mormor og lar det stå til.
Små barnehender elter, knar og kaster deigen opp i lufta. Melet fyker rundt oss sammen med trillende barnelatter. Selve rullingen blir fort kjedelig og overlates til mamma, men hun kommer desto sterkere tilbake når bollene skal danderes på stekebrettet.
Da sniker klissete barnehender seg ned i forklelommen, og vips så er bollene dekorert med små rosa og lilla drops som var igjen fra lørdagen.
Bollene ble skrekkelig klissete med en relativt rosa smak, og var selvsagt helt uimotståelige.
3 kommentarer:
åh de smakte helt vidunderlig!
Siste setning fikk meg til å legge hodet bakover og bryte ut i en herlig latter. Godt skrevet Elisabeth.
Flotte bilder.
Hilsen Marit
Herlig, herlig! Flotte bilder og fint skrevet. Nydelig jente da....
Legg inn en kommentar