Hellstrømske bagateller i Operaen

Jeg kom meg aldri avgårde for å besøke Hellstrøms Bagatelle, og nå er det for sent. Om noen uker er det imidlertid mulig å få et lite glimt av Bagatelle idet Hellstrøm serverer 7-retteren derfra i restaurant Argent i Operaen. Han skal selv være tilstede og det hele krydres med anekdoter fra Bagatelle.

Arrangementet er en del av Bokfest i Operaen, og jeg antar det har sammenheng med lansering av en kokebok eller noe i den duren. Neppe den intime, eksklusive middagen med andre ord, men jeg hadde gladelig kastet meg rundt og blitt med om jeg ikke var bortreist akkurat da. Mulighet til å kombinere mat, vin, bøker og kokebøker. What's not to like?

Tigerstadens tvillingtårn

Der Skippergata møter Storgata ligger disse to bygningene. Tegnet av arkitekt Ole Andreas Sverre i 1931 er de to tårnene et typisk eksempel på funksjonalismen som preget byen på den tida. Samtidig skiller de seg fra de fleste av byens andre funkisbygg gjennom materialene.

Med sine metallplater og tilbaketrukkede kobbertårn, preget av slitasje, forurensning og årene som har gått, framstår de som langt røffere enn sine samtidige med pastellfargede murfasader. De er rett og slett litt styggpene, på den rette måten. Om det er området som kler byggene eller byggene som preger området er jeg ikke sikker på, men de passer perfekt der de ligger i den levende, bråkete, litt slitne Storgata.

Røff funkis. Me like.

Lokal minnebenk

Da jeg var i Edinburgh i vår, forelsket jeg meg sånn i minnebenkene en finner over hele byen der. En finner disse benkene i andre britiske byer også, men ikke i samme omfang som i Edinburgh. Jeg hadde imidlertid til gode å se slike benker her hjemme - inntil for et par uker siden.


På besøk hos venner snublet jeg plutselig over denne. En vaskekte minnebenk på et gatehjørne midt i min egen by. Til minne om Reidar som elsket dette strøket.

♥

Mikroasparges på asiatisk vis

På vei hjem fra jobb ble jeg overmannet av lysten på stekte risnudler. Et ikke helt uvanlig tegn på lavt blodsukker etter en uplanlagt litt for lang dag på jobb. Da jeg i tillegg fant verdens søteste bittesmå mikroasparges (heter de thaiasparges tro?), var middagen nesten klar.


Mens risnudlene kokte, stekte jeg kylling og gjorde klar grønnsakene - mikroaspargesene, sukkererter, chilli og hvitløk. Grønnsakene oppi sammen med kyllingen et par minutter, så nudlene og litt soyasaus og black bean sauce. Til slutt en skvis lime og masse frisk koriander.

Tilgangen på slike råvarer idet blodsukkeret er på det laveste er en av de virkelig store fordelene ved å bo midt i Tigerstaden.

Fangst på Bondens marked

Lørdag var det Bondens marked her i byen. Jeg slo det sammen med en kafétur med en venninne, og vi endte opp med nydelige oster fra Eiker gård, bringebær (vanlige røde og gule), sukkererter og nydelig grønnkål. Etterpå tok vi fangsten med oss på kafé.


Grønnkål er ikke en grønnsak jeg har brukt mye, men jeg fikk det for meg at jeg ville ha den i pasta. Jeg finstrimlet den og lot den koke de siste minuttene sammen med spaghettien i godt saltet vann. Mens dette kokte, stekte jeg biter av god, grov lammepølse med chilli fra byens pølsemaker, og dette ble blandet i ferdig kokt spaghetti og grønnkål. Der fikk de selskap av cherrytomater, god olivenolje, parmesan og pepper. En ørliten sitronskvis på hadde nok ikke vært så dumt, men det hadde jeg ikke.

Ja til bønder i byen og ja til kjapp, enkel hverdagsmat.

På reisefot

Jeg elsker å reise, og i sommer har jeg reist landet på kryss og tvers. Vi har reist med bil, båt og fly, og vi har hatt god tid. Fireåringen er ikke så glad i å kjøre bil, men med dvd-spiller i baksetet, små etapper, ting som skjer og folk å besøke underveis, så har det gått bra.


I stedet for å ta den korteste veien, har vi kjørt den lengste, men brukt god tid. Vi har besøkt venner, spist is mellom hvite trehus, plukket blomster og fått en fin båttur underveis i nydelig vær. Vesla fikk springe barføtt på dekk og bruke kaleidoskopet som kikkert for å speide etter havfruer og Kaptein Sabeltann. Resultatet ble verdens skitneste, små reiseføtter - og en fornøyd fireåring.

Ferie er å leve livet langsomt. Nå begynner hverdagen igjen. Sukk.

God kaffe og bra tiltak

Heldigvis er det ikke alle politikere som selger seg selv, sine kontakter og sin integritet som "PR"-rådgivere når de er ferdige på tinget. Noen drar i stedet hjem der de kom fra og fortsetter livet der. Og noen tar med seg en bitteliten bit Oslo hjem.

Da Åsa Elvik var ferdig med sin periode på Stortinget, dro hun hjem til Bø i Vesterålen og startet kaffebar. Vi dumpet innom for et par uker siden og lot oss begeistre, både over konseptet og god kaffe. Veldig god kaffe. Det er mye skvip som serveres som cortado på kaffebarer rundt omkring, men Åsa sin var perfekt både på smak og konsistens. Den kjekke mannen lurte på om det var hans beste cortado til nå, hvertfall den beste nord for Stockfleths.

Smak har en genial plassering like ved inngangen til den lokale ICA-butikken, og de deler lokalet og kassen sammen med en klesbutikk. Ved første øyekast et litt underlig konsept, men ved andre og tredje, ganske genialt. En får tilbud om kanelboller (hjemmebakte og veldig gode) når en handler klær, og de gamle gubbene som normalt aldri hadde satt sine bein i nærheten av en nymotens, bråkete kaffemaskin, lar seg lokke til å prøve god kaffe. Såvidt jeg kunne se, så kom de tilbake også. Gjerne allerede et par timer etterpå.

Kudos til Åsa for å dra hjem og kaffemisjonere i stedet for å kaste seg på PR-bølgen. Smak har sin egen blogg her, og bildet er lånt derfra med Åsas velsignelse.

xkcd

Jeg elsker xkcd :)

Primusmat

Undertegnede er ikke noe utpreget friluftsmenneske, men lot meg like fullt overtale til å prøve teltovernatting i sommer. Første natt i telt siden 1996, og skepsisen var til å ta og føle på. Den kjekke mannen vet imidlertid å motivere, og joda, å telte med denne utsikten og løfter om god vin i tiltrengte mengder var for så vidt motiverende det. At en god, lettere lamslått venn sendte med meg sitt luksus opplåsbare liggeunderlag med dun i (jada, det finnes!) gjorde også sitt.


Mannen vet imidlertid også at jeg er dårlig på å si nei til utfordringer og at jeg er over snittet glad i å lage mat. Utfordring: Hva kan vi lage av mat på primusen?


I løpet av ferien fikk vi prøvd

1. Grove lammepølser i biter stekt på primus sammen med sopp, perletomater og asparges. Ferske gnocchi fra Helmersen og nydelig olivenolje fra samme sted. Godt!
   
   
2. Primuspannekaker med bacon og blåbærsyltetøy. Pannekakene ble tykkere enn vanlig, og det var litt klønete på ujevnt underlag, men fristet absolutt til gjentakelse.
   
   
3. Saltkokte amadine-poteter (ca 300 gram salt til en liter vann) som ble til lun potetsalat sammen med sukkererter, vårløk, perletomater, olivenolje og litt sitron. Fersk, stekt hyse til.
   
   

Tilbehør: Utsikten over og godt øl som har ligget til kjøling i fjæra.

Joda, jeg kan godt være med på å utforske dette friluftslivet litt. I tilmålte doser og på mine egne premisser :)

Å bli satt pris på

Det er alltid stas å bli satt pris på, og når jeg logger på etter to ukers feriefravær, finner jeg en og samme award fra to av mine favorittbloggere - Tonje i Dagdrømmeren og Lille solflekk. Utfordringen er som følger:

1. Linke til den man blir nominert av
2. Sende awarden videre til 7 inspirerende blogger
3. Dele 7 ting om seg selv

Takk for fine ord begge to. Anerkjennende ord er alltid hyggelig, spesielt fra folk en selv setter pris på. Så til det vanskelige: Kaste seg på eller takke fint og la det være med det? Lille solflekk beskriver kjedebrev-kvalene på en utmerket måte, så jeg skal ikke dvele mer ved det, og jeg tar imot utfordringen - på min måte.




7 ting dere (kanskje) ikke visste om meg. Jeg:

1. er utdannet innen noe helt annet enn det jeg jobber med idag, og har vekttall hulter til bulter innen fag som mikrobiologi, strålefysikk og det som verre er.
   
   
2. elsker de sene kvelds- og tidlige nattetimene. Når omgivelsene går til ro, senker jeg skuldrene og roen senker seg over meg samtidig som kreativiteten og tiltakslysten kommer til meg.
   
   
3. hater husarbeid. Det er grusomt kjedelig og jeg forholder meg til det på et absolutt må-nivå.
   
   
4. synes at onomatopoetikon er et vakkert ord.
   
   
5. brant skiene i peisen etter en traumatisk skileirskole da jeg var 11. Har ikke eid ski siden.
   
   
6. drømmer om hytte ved havet. Et sted for ro, kajakkpadling, håndpisket aioli, skiftende lys og tykke bøker med eseslører.
   
   
7. elsker å reise, men hater å pakke. Og pakke ut igjen når jeg kommer hjem. Begge deler utsettes i lengste laget.

Jeg er ikke helt komfortabel med å tildele slike priser som dette selv, så jeg velger å dele med dere en blogg jeg har stor glede av, uten å sende noen utfordring videre til noen.

Jakob Arvola kaller bloggen sin Det skulle ha tatt seg ut - et snekkerverksted for tekst og bilder, langsom mat og rare lyder. Jeg lar meg forføre av både alvor, stemninger, verbal akrobatikk og ord til ettertanke. Han har en helt egen evne til å vinkle de litt vanskelige tingene på en var og samtidig sterk måte som kryper under huden på meg, og jeg elsker de rare samtalene hans.

Sjarmerende skolestuekafé

Når en går av den lille hurtigbåten i Vindstad i Lofoten, så har de fleste sekk på ryggen (vel, eller en med seg som bærer for to) og er på vei mot enten den vakre stranda Bunes en times gåtur fra brygga eller til et av de andre fine stedene som kan nås til fots derfra.

Vindstad er et par titalls hus uten veiforbindelse med omverdenen. Kaféliv er liksom ikke det en forventer seg når en står på brygga med turskoene på, men akkurat det er det som møter en. I den gamle skolestua har grendelaget satt opp en forlokkende liten utekafé med nystekte vafler og gamle skolepulter som kafébord.


Etter hvert som huset er ferdig restaurert, skal det lages utstilling om fiskerbonden her for å formidle gammel, lokal kulturarv. Enn så lenge møtes vi av gamle stoler malt i fine farger, markblomster på bordene og smilende folk som ventet i døråpningen, noe som alt sammen gjorde det ganske umulig å forbi. Så det gjorde vi ikke.


Vi rakk både å spise vafler og studere de heklede setemattene litt nærmere før vi tok fatt på turen vår. Overraskende kaféer midt i der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Slikt kan vi like.

Sommerens foreløpige leseliste

Sommerferien betyr tid til å lese. Jeg hadde en liten bunke med meg på ferie, og i løpet av to uker ble noen slukt, noen smakt på og forkastet, og noen lest litt i for å tas fram igjen senere.

• Billettene er en bok Lars Saabye Christensen skrev allerede i 1980, og jeg dumpet tilfeldigvis over den i en mager bokhandel nå i ferien. Boka handler om en av Lars sine einstøinger og hans omgang med menneskene og verden rundt seg. Morsom bok med en litt småmørk vending. Med andre ord ikke ulikt det vi forventer fra den kanten.
  
  
• Panserhjerte er nok en lesverdig krimbok fra Jo Nesbø. Ikke verdenslitteratur, men godt skrevet med karakterer som gjør at en engasjeres. Heldigvis er det akkurat lenge nok mellom hver gang Nesbø sender Harry Hole vår vei til at vi ikke blir lei av det litt stereotype, smått oppblåste egoet hans. Hyggelig når han kommer. Underholdende når han er der, og greit at det tar liten stund før han er tilbake neste gang.
  
  
• Shantaram av Gregory David Roberts er rett og slett en røverroman og varm kjærlighetserklæring til Bombay, India og folkene der. Kvaliteten varierer gjennom de drøyt 900 sidene, men fortellergleden gjennomsyrer det meste. Boka er både lettlest og fornøyelig, og da tar jeg litt kvasifilosofi og krig med på kjøpet.
  
  
• Ut av bassenget av Frank O. Anthun er en morsom, småsær og underfundig bok om kjærlighetssorg. Valium er etter hvert en essensiell ingrediens, og vi humret oss gjennom boka på få timer. Dette er hans debutroman fra 2000, og jeg tror vi sjekker ut Vaya Con Dios som er oppfølgeren ved anledning.
  
  
• Stein Mehrens dikt måtte jo med på ferie. Diktsamlinger er ikke noe jeg sluker i sin helhet, men denne er fin å lese litt i når hodet er fullt av inntrykk som ikke helt vil lande. Jeg tror jeg er litt ekstra mottakelig da.
  
  
• Street Art Norway ble kjøpt inn i løpet av ferien, og er foreløpig bare bladd i. Jeg er fasinert av denne uttrykksformen og har alltid tenkt på den som urban - inntil jeg i ferien oppdaget at Lofoten er full av disse veggmaleriene. Denne gleder jeg meg til å sjekke nærmere.

Leselista vokser forhåpentligvis litt i løpet av sommeren. Hva tilveksten blir, gjenstår imidlertid å se.

Lofotsommer

Gud hadde en virkelig god dag da han skapte Lofoten og Vesterålen. Hav, strender, fantastisk lys, fjell, værbitte, gamle hus, måkeskrik, nystekte fiskekaker og vær av alle slag i løpet av en og samme dag. Jeg har hatt sand mellom tærne, utfordret høydeskrekken, badet i iskaldt vann på vakre strender, spist og drukket godt, lest og blitt lest for og ruslet i fjæresteinene.

Bilder fra nordlige breddegrader kommer etter hvert. Enn så lenge får dere nøye dere med stemningsbildet fra i går kveld. Siste kveld på hytta, og da er det vin som må drikkes og kjøleskapsrester som må gjøres noe med. Sistnevnte ble til hver vår pavlova. Ikke det verste punktumet for en fin ferie.

Morten Krogvold på Hovedøya

Morten Krogvold stiller i sommer ut sine bilder på Kunstverket galleri på Hovedøya. Han har selv valgt ut hvilke bilder han mener representerer han fotokarriere, og det spenner fra de mest kjente som portrettet av Erik Bye til kontaktkopier av fotoserier, som den under av Stein Mehren.

Jeg liker Morten Krogvolds bilder. Jeg liker hvordan han treffer menneskene og at han klarer å fange det lyset jeg selv ofte ser, men ikke klarer å fange selv.


I tillegg er selve lokalet verdt et besøk i seg selv. Et gammelt murbygg med synlig bindeverk og et utrolig vakkert lys. I et hjørne er det satt opp en improvisert kafé med markblomster på de små bordene, og det hele ligger en to minutters båttur fra Oslo sentrum.

Både utstillingen, kaféen og båtturen anbefales.