Jeg elsker bøker. Selv om det ikke alltid er like mye tid til å lese, så klamrer jeg meg fast i identiteten som lesende menneske. Jeg leser fag, jeg leser for vesla, for tidsfordriv, for spenning og for å la meg forføre av ord, vendinger og stemninger.Bøker som er skrevet for å suge leseren inn i spenning og mysterier, gjør nettopp det med meg. Jeg glemmer å gå av t-banen der jeg skal og kommer for sent på møter fordi jeg leste meg bort på veien.
De bøkene som gjør mest inntrykk på meg, er imidlertid de som ikke nødvendigvis har en drivende, spennende handling, men hvor språket i seg selv er det som forfører. Jeg har en teflonhjerne av de sjeldne når det kommer til plott og karakterer, men jeg kan selv år etterpå huske setninger og bilder som har brent seg fast. "His mind was a small thing with big holes through where thoughts regularly seeped out" (White Teeth, Zadie Smith) er en slik beskrivelse som fremdeles sitter ti år etter at jeg leste boka.
Fjorårets leseropplevelse var Rune Christiansens Krysantemum. En bok uten noe særlig handling, snarere løsrevne fragmenter fra hovedpersonens liv beskrevet på en fantastisk måte. En bok om kjærlighet, ensomhet og melankoli. Språket til Christiansen maler sinnstemninger, relasjoner og hendelser på en måte som kryper under huden min. Mye av boka ble lest sittende i forskjellige cafévinduer høsten i fjor. Lese litt og så la stemningene og tankene ta sin egen vei mens jeg sitter og ser ut vinduet og på menneskene utenfor. La ordene og stemningen synke inn og så lese litt videre.
Boka gjorde sterkt inntrykk på meg, først og fremst på grunn av språket og stemningen den fremmanet. Samtidig er det ikke en bok jeg uten videre vil anbefale til hvem som helst. Men hvis du leser for å la deg forføre av språk og stemning mer enn handling og spenning, så kan den være en av dine store, hittil uoppdagede leseropplevelser, som bare ligger og venter.
2 kommentarer:
Det er så herlig når man finner bøker man virkleig liker - og det er ikke så ofte.
Jeg har ikke lest boken, men høres ut som noe jeg kan like.
Ha en fortsatt fin lørdag!
Takk for anbefaling. Jeg som deg legger stooooor vekt på stråk og formidling. Bare det ikke skrives bort i floskler og fjas (som i feks Bienes hemmelige liv. sukk ... helt ille). Men jeg liker å ha en handling ...en form for framdrift. Men jeg skal sannelig legge Krysantemum på minnet, for en dag skal jeg lese den!
Det som skiller meg og deg når det gjelder lesing er HVOR vi liker å lese. Jeg kan feks ikke lese en bok hvor det er mye støy og mye mennsker rundt meg. Jeg lar meg så lett distrahere skjønner du. Derfor blir det lesing på sengen om kvelden, eller når det er stille i huset, kan jeg krølle meg sammen i godstolen og dermed glemme tid og sted. Min venninne var innom meg i ettermiddag og leverte meg en bok hun mente jeg bare måtte lese: Kate Mosse "Labyrinten". Gleder meg til å gyve løs på de 647 sidene som ligger foran meg. Håper den fenger.
Kos deg med påsken. Her blir det en fin kombinasjon av hjemmepåske (hallo ... vi har ikke hytte) fordi Ivar har B-vakt - og en tur til Drammen for å besøke et særdeles hyggelig vennepar neste helg.
Hils vesla.
Klem Marit
Legg inn en kommentar