En som kjente meg godt sa en gang, idet jeg kom ut av blomsterbutikken med favnen full og et stor smil, at det spilte egentlig ikke noen rolle om blomstene var til meg selv eller andre, jeg var fornøyd bare jeg fikk kjøpe blomster. Vel, han hadde ikke direkte galt i det. Jeg elsker å kjøpe blomster, og jeg elsker å gi dem bort. Gjerne til meg selv.Forrige uke ble en bunt rosa, fylte tulipaner med meg hjem på vei gjennom Oslo S. De har stått i vinduet hele uka og vrengt seg utover til de tunge, åpne blomsterhodene til slutt bøyer seg helt ned i vinduskarmen. Ikke fordi de er hengehoder, men de prøver å strekke seg ut av vasen og ut av vinduet for å markere at det er vår i lufta. Til kvelden og kulden kommer. Da kryper de ørlite tilbake igjen og krøller seg fornøyd sammen i stuevinduet. Vakre blomstene,
2 kommentarer:
Ja de er nydelige både i utseende og farge. Jeg føler meg naken uten blomster og jeg prøver alltid å ha noen stående i huset - året rundt ;-)
Marit
Nydelige. Jeg liker også blomster, og aller helst til meg selv - hehe.
Legg inn en kommentar