tirsdag 9. februar 2010

Long way home

- Mamma... hvorfor går vi på denne siden av gata?
- For på den andre siden er det masse store istapper, og de har vi ikke lyst å ha i hodet
- Å ja...


- Mamma... hvorfor vil vi ikke det? Får vi blod da?
- Ja, hvis vi får de store istappene i hodet så slår vi oss kjempemasse. Så masse at det blir blod, og kanskje til og med så mye at vi dør hvis det er en skikkelig stor istapp.
- Dør vi??
- Kanskje. Eller kanskje vi bare får vondt eller kanskje vi må på sykehuset.
- Kommer sykebilen da?
- Kanskje
- Jeg vil ikke kjøre sykebil. Jeg vil kjøre buss!

- Mamma... fikk oldemor en istapp i hodet?
- Nei, hun gjorde ikke det
- Men hun er jo død? Kan en dø uten å få istapp i hodet?

Undertegnede forklarer om alt det forskjellige vi kan dø av (det er ikke lite...), at vi alle skal dø en gang, men ikke ennå, prøver å parere oppfølgingsspørsmål om krokodiller og andre potensielt dødelige ting, forsikrer nok en gang at oldemor ikke døde av istapper i hodet, men forklarer at hun var gammel og hadde levd lenge nok, og at ja, vi kan ha pølser og brokkoli til middag.

It's a long way home. Og ganske fin.

5 kommentarer:

Åpent hus sa...

Kjære Tankegangen. For et fint innlegg. Jeg kjenner meg godt igjen i situasjonen. Er det ikke fascinerende alt som rører seg i barns hoder? og hvilke skjønne og spennende og samtaler det kan utløse?

jeg ELSKER disse samtalene med min eldste. Den yngstes prat går foreløpig mest i hvem som er prinsesse og om pusen er slem eller ei :) Takk for stunden og stemningen. og ha ei fortsatt fin uke!! :)

Passelig dose sa...

:-) Så koselig! De har kloke hoder, de små. Jeg blir rørt til tårer rett som det er av det mine to.

Som mine dager er sa...

De underligste tanker passerer flyktig gjennom et barnesinn. Sprangene kan av og til være så lange at man ikke helt henger med. Vakkert skrevet!

Teppet kom i dag. Så fint at jeg fikk tårer i øynene. Og masse dårlig samvittighet fordi jeg får varen før den er betalt. Men fredag går overføringen. Tuuusen takk.

Klem.

Elisabeth sa...

Slike samtaler er noe av det aller fineste med å være mamma :) Det gjelder bare å huske dem, så derfor skriver jeg dem ned når jeg husker det.

Så hyggelig at teppet kom trygt fram og at du likte det, Marit :) Ingen grunn til dårlig samvittighet. Hun vet at pengene kommer over helga. Ingen stor sjanse så lenge det er innen (den store) familien ;)

klem

Ulla sa...

Herlige unger!!

Du beskriver det så utrolig flott! Takk :)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails