Over skyene er himmelen alltid blå, sies det. Som om alt er bedre da. Men er ikke en himmel med skyer både vakrere og mer spennende? Jeg faller rett som det i staver over vakre skyer og lyset de skaper, og jeg finner en barnslig glede i å ligge på et svaberg eller en gressplen og titte opp på skyene for å se om jeg finner morsomme figurer.
Før ferien hadde jeg et raid hos byens bokhandlere, og blant bøkene som ble med hjem da, var en fin liten bildebok om skyer. Utgiver var The Cloud Appreciation Society:
We think that they are Nature’s poetry, and the most egalitarian of her displays, since everyone can have a fantastic view of them.
~
We pledge to fight ‘blue-sky thinking’ wherever we find it.
Life would be dull if we had to look up at
cloudless monotony day after day.
Det finnes altså en forening for alt og alle. Også slike som meg!
Bildet er tatt fra flyet på vei inn i midnattssola tidligere i sommer. Slik tror jeg Evigheten må se ut.
1 kommentar:
For et nydelig bilde!
Legg inn en kommentar