Benkene på Llandudno pier

I forbindelse med drømmereisen til Great Orme Lighthouse var vi daglig innom den nærmeste byen - Llandudno. En typisk britisk liten badeby med bred strandpromenade hvor smale, pastellfargede hotell lå tett i tett og hvor det på vinterstid er gamlinger med og uten rullator som regjererer. I enden av strandpromenaden lå en nydelig pir som strakk seg langt ut i sjøen, med en staselig bygning i enden og fine minnebenker langs hele veien utover. I sesongen er nok denne piren mest av alt et tivoli, men nå var den rolig, vakkert og forblåst.


Jeg har alltid vært fascinert av disse minnebenkene, og fikk en solid dose da vi var i Edinburgh. Uten å på noen måte bli lei av den grunn.


Mange av benkene på piren i Llandudno hadde plaketter som fortalte om feriegjester som kom tilbake hit år etter år, som hadde gjort feriebyen til sin.


Andre mintes hverandre, merkedager og sine avdøde. Vi var i Wales like etter Remembrance Day, og flere av benkene var pyntet med blomster, kort og andre hilsener. Rørende og en fin måte å minnes på.


Til og med i selve brygga var det plaketter å finne. Som denne, som jeg nesten tråkket på før jeg så.


Alt sammen på denne vakre piren i den forblåste, sesongforlatte badebyen en novemberdag under en svart og mektig himmel. Fine stedet. Jeg drar gjerne tilbake.

Gata taler

Fikenmarmelade til ost

Fra å være skikkelig ostepyse er jeg de siste årene blitt stadig gladere i ost. Faste oster, myke oster, hvite oster og blå oster. Ordentlige oster som smaker noe. Jeg er imidlertid fremdeles ikke veldig tøff på de hårete blåmuggostene eller oster som lukter skarpt, men jeg har oppdaget at det rette søte tilbehøret gjør at jeg våger meg på langt tøffere oster enn uten. En favoritt i så måte er krydret fikenmarmelade. Siden jeg ikke har funnet akkurat den jeg vil ha i butikken, lager jeg like gjerne min egen.

Til et stort glass marmelade bruker jeg:

• 15 tørkede fiken - prøv å finne noen som er myke og lukter friskt og søtt
• 3 kanelstenger
• 4-5 hele stjerneanis
• en vaniljestang som tidligere er brukt i f.eks pannacotta
• 2-3 ss brunt sukker av den klissete typen
• en god skvis flytende honning
• rødvin og/eller portvin
• evt litt sitron

Hakk fiken i mindre biter og ha i en gryte sammen med krydder, sukker og honning. Hell på nok rødvin og/eller portvin til alt er dekket. Bruker du bare portvin, kan du redusere mengden sukker og honning til et minimum. Det kan være lurt å tilsette bare deler av sukker/honning fra begynnelsen og så smake seg fram og tilsette mer etter smak. La småkoke en times tid og tilsett mer vin, evt vann, hvis det blir for tørt. Tilsett litt sitronsaft hvis du synes det er for søtt. Avkjøl og la stå natten over med de hele krydderne i for å trekke maksimalt med smak. Dagen etter plukker du ut krydderne og justerer eventuelt tykkelsen. Er marmeladen for tynn, så lar du den koke litt til. Er den for tykk, så koker du opp og tilsetter litt mer væske. Avkjøl og ha i glass med tett lokk.

Det lukter jul, sa kjæresten da jeg kokte fikenmarmelade sist. Ikke så rart, kryddersammensetningen tatt i betraktning. Smaker nydelig sammen med moden camembert eller blåmuggost til julefrokosten, eller hva med å lage dobbel porsjon og gi bort halvparten til jul sammen med en god ost?

Kjoleluksus

Når bestevennen først ikke vil bo i Oslo, så synes jeg det er helt greit å ha han i London. Det gir meg den perfekte unnskyldning til å dra dit når det måtte være, og agendaen trenger ikke være mer enn å krølle meg i sofaen hans med et glass vin og masse skravling. Det er imidlertid en kjensgjerning at London er en by som også innbyr til shopping, og jeg har etter hvert funnet mine butikker der borte.

For en som sliter litt med størrelsene her hjemme, er det en sann fryd å shoppe i England. Mange av kjedebutikkene har nemlig en størrelse ekstra øverst på skalaen i forhold til norske kjeder, og dermed åpner mulighetene seg. Og når favorittbutikken har gode nettsider og bestevennen skal på Oslo-besøk, så går det an å bestille seg kjoler. I helga kom han med den store kofferten og intet mindre enn seks nye kjoler til meg. Samtlige satt som et skudd, og jeg går inn i julebord- og julesesongen med et skikkelig luksusproblem: Hvilken av de nye kjolene skal jeg ha på meg i dag, tro? :)

Chilli con carne - perfekt comfort food

Når formen er dårlig, smaksløkene redusert og en har tilbragt dagen vekselvis i senga og på sofaen, da trenger en smaksrik comfort food som river litt. Med andre ord, så trenger en chilli con carne.

Til en cirka 4 porsjoner bruker jeg:

• 400 gram karbonadedeig
  
• 2 små løk
• 4 fedd hvitløk
• 2 chilli
  
• 3 bokser hakkede tomater
• 2 store paprika, evt 3 små. Jeg brukte gul og rød
• 1 boks/kartong store, hvite bønner
• 1 boks/kartong kidney-bønner
• 2 toppede ts malt spisskummen
• 4 toppede ts paprikapulver
• litt røkt paprikapulver
• salt, gjerne en klype røkt salt hvis du har
  
• 2 ts tørket oregano
• hakket frisk koriander
  
• litt revet cheddar
  

Stek karbonadedeig, løk og hvitløk. Tilsett krydder og la det surre et minutts tid før du tilsetter tomatene. Jeg fjerner frø og hinner fra chillien før den går i gryta, og så tilsetter jeg heller litt mer tørket ved behov. Rør godt og la koke under lokk en halv times tid. Hadde jeg hatt ordentlig oksekjøtt i hus, så hadde jeg brukt det og latt det koke 2-3 timer, men karbonadedeig er en rask hverdagsløsning. Tilsett paprika som du har kuttet i biter og bønner som er godt skylt i dørslag. Smak til med salt. La såvidt koke 10-15 minutter til.

Rør i hakket koriander like før servering, hell i dype skåler som egner seg for sofaspising. Finn en skje, pakk deg selv inn i et pledd og topp chillien med litt revet cheddar. Så er du klar for å innta genialt oppfriskende comfort food akkurat hvor du selv vil.

Rødbetepuré

I høst har jeg for alvor fått smaken på rødbeter. Ikke de syltede på glass, men ferske rødbeter med den helt spesielle søte, lett jordaktige smaken. Den fantastiske fargen vitner om et høyt innhold av antioksidanter, og rødbeter inneholder også mye kostfiber og B-vitaminet folat. En av rødbetefavorittene i høst har vært rødebetegrateng, men hvis en vil ha enda mer fokus på den fantastiske fargen og i tillegg en silkemyk konsistens, da er rødbetepuré tingen.

Til 10 personer brukte jeg:

• 12 store rødbeter
• godt med Kviteseidsmør. Litt usikker på mengden, men kanskje 200 gram?
• cirka 20 soltørkede tomater i olje
• 1 beger creme fraiche
• salt og pepper

Skrell rødbetene og del i grove biter. Bruk engangshansker for å slippe lilla hender, eventuelt kan du smøre hendene godt med litt olje først. Da fester fargen dårligere på huden. Dekk rødbetene med vann og kok til de er møre, cirka 20 minutter. Hell av vannet og la dampe skikkelig. Tilsett finhakkede soltørkede tomater og smør, og mos med stavmikser. Smak til med salt, pepper og creme fraiche. Jeg brukte et helt beger denne gangen, men det kan være for mye hvis det er mye fukt igjen i rødbetene, så prøv deg fram.

Puréen på bildene ble servert til konfiterte andelår, men den er også nydelig til hvit fisk eller annet stekt kjøtt. Evt kan den spises med skje som den er.

6 retter i gode venners lag

Er det mulig å invitere gjester på en 6-retters middag uten å verken slite seg ut i forkant eller å stå på kjøkkenet under mesteparten av festen? Jeg bestemte meg for å prøve og serverte følgende:

Antipasti med parmaskinke, fennikelsalami, salami picante, manchego, oliven, kapers og ovnsbakte cherrytomater
Ribolla Gialla, en italiensk oransjevin som var et nytt og spennende bekjentskap

Kongekrabbe naturell med fennikelsalat og ramsløkaioli
Lanson black label champagne

Konfiterte andelår med rødbetepuré og aspargesbønner
Malvira' Barbera D'Alba fra San Michele

Mojito-sorbet

Brie, St Agur og Hulderost med kjeks og fikenmarmelade
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Tolags pannacotta med espresso og mørk sjokolade i den nederste delen og friske bringebær
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Konklusjonen er helt klar: Visst går det an. Med unntak av litt opplegging på tallerkner og fat ut og inn, så satt vertskapet rundt bordet og koste seg sammen med gjestene sine hele kvelden. De fineste gjestene og den fineste kvelden.

Å glede seg

I kveld skal jeg samle de beste vennene rundt et pent dekket bord med glass og bestikk i trengsel. Vi skal spise oss gjennom rett etter rett med gode viner til. Alt det beste jeg vet. Bestevennen har kommet fra London med fine kjoler til meg i kofferten, og sitter nå på barnerommet og leker med femåringen. Mannen smårydder og jeg sjonglerer litt med dessertlaging, marmeladesmaking og kongekrabbekoking, og kjenner med hele meg at jeg gleder meg til i kveld.


Menyen er planlagt i lengre tid, og til tross for seks retter, så har vertinnen tenkt å bruke minimalt med tid på kjøkkenet etter at gjestene har kommet. I forkant har jeg lånt litt tallerkner her, en ismaskin der, og i går kveld koste vi oss på kjøkkenet med å gjøre ting vi kan og ting vi ikke kan, med hvert vårt glass vin.


Bestevennen er fremdeles rosa på hendene etter å ha skrelt rødbeter til den store gullmedaljen. Rødbetepuréen har den vakreste fargen og skal få smakfullt følge.


Å glede seg er iblant halve moroa.

Ovn- og gaffelsaus med pasta

Ovn- og hvaffornosaus, sa du? Jo altså. Jeg har en forkjærlighet for mat hvor alt puttes i en gryte. Og for mat hvor tid er en vesentlig ingrediens. Kan jeg putte gryta inn i ovnen og la den stå der noen timer, ja da er jeg rett og slett litt lykkelig over å ha en gryte stående der. Merkelig. Jeg vet.

Tomatbaserte sauser er mer min greie enn tunge fløtebomber, og jeg er en sucker for pasta. Spesielt etter at jeg oppdaget hvor godt og enkelt det er å lage sin egen. Denne pastasausen med oksekjøtt som først stekes og så står mange timer i ovnen og småputrer i tomatsaus før kjøttet rives i stykker med gaffel og røres inn i sausen igjen, den er dermed midt i min gate.

Til 6-8 porsjoner trenger du:

• 1,2 kg okse høyrygg eller annet godt grytekjøtt
• 2 rødløk
• 3 kinesiske hvitløk
• 1 stor gulrot
• ca 50 gram salami picante
• 2 bokser hermetiske tomater
• en halv blå castello
• 1/2 liter rødvin
• frisk timian
• salt, pepper
• smør til steking

Del kjøttet i grove stykker, salte, pepre og brun det i smør. Legg til side og surr hakket løk, revet hvitløk, gulrot (jeg river begge deler på mitt ekstra grove Microplane-jern) og salami picante i små terninger. Når løken er myk og gyllen, tilsetter du blåmuggosten og lar den smelte før du har i tomater, vin og finhakket frisk timian. Kok opp og sett gryta (med lokk) i ovnen på 120 grader.


Etter cirka tre timer tar du ut gryta, fisker kjøttbitene opp av sausen og lar dem avkjøles litt mens du lar gryta stå og putre på komfyren uten lokk. Riv kjøttet i stykker med to gafler og ha det tilbake i sausen. Aller best blir sausen om du nå lar den avkjøles og varmer opp neste dag. Da har smakene fått satt seg enda mer, og kjøttet har gått enda mer i oppløsning i sausen. Tilsett evt litt vann når du varmer opp hvis sausen er blitt veldig tykk.

Server med fersk pasta. Jeg laget tagliatelle etter denne oppskriften og hadde revet parmesan over ved servering. I all (manglende) beskjedenhet så var dette en veldig god pastasaus, og Baroloen den kjekke mannen valgte til var en både god i seg selv og en god match til maten - en Suoi Barolo 2007 fra Villa Montisel.


Høres det avskrekkende ut med mat som har tre timers koketid? Utover timingen, så er ikke dette mer arbeid enn annen pastasaus. Du må bare ha tid.

En del av ingrediensene havnet oppi gryta som følge av at de lå i kjøleskapet og burde brukes opp, som osten og salamien. Erstatt, utelat og tilpass ut fra hva du selv liker og har tilgjengelig, men følger du prinisppet her, så lover jeg nydelig pastasaus. I en rett som dette er stykningsdeler som høyrygg og bog bedre enn de magrere stykkene. Jeg likte godt den diskrete, men likevel gjenkjennbare smaken av blåmuggost i denne sausen, samtidig som den på ingen måte var kremet slik sauser med ost i ofte blir. Her var den mer et krydder, og det funket godt.

Lag gjerne stor porsjon og frys ned. Hverdagsluksus i fryseren er ikke å forakte neste gang du ikke har verken inspirasjon eller ork til å lage noe.

En drøm i oppfyllelse: Great Orme Lighthouse

For 10-15 år siden leste jeg en artikkel i Aftenposten om et gammelt fyr i Wales som var gjort om til et bed & breakfast med 3 rom. Jeg har drømt om å dra dit siden, og takket være en snill mann og en spesiell anledning har drømmen nå gått i oppfyllelse.


Ytterst på en grønn klippe med utsikt over havet i tre retninger. Vi bodde i Lamp Room, rommet som har selve glasskuppelen der hvor fyrlykta stod som en del av rommet. Her snakker vi ikke rom med utsikt, men utsikt med rom.

mot vest


mot nord


mot øst

Noe du vil ta en nærmere titt på? Rommet har selvsagt kikkert.


Great Orme Lighthouse drives som bed & breakfast, så utover frokost må en ordne måltidene selv. Det er imidlertid ikke mer enn et par kilometer inn til Llandudno som er nærmeste by, og en kan handle det en trenger der. På fyret kan en for eksempel stappe kjøleskapet fullt av champagne, og så bare nyte utsikten. Nyte boblene, selskapet, lyset og utsikten.

Vi fikk lest litt, gått tur i nydelig terreng, kjent på vinden, spist god mat og prøvd den lokale pubben. Men mest av alt satt vi i glasskuppelen vår og så på lyset mens vi lot champagnekorkene sprette mot Irskesjeøen. Mens vi sukket over hvor heldige vi var som faktisk var her.

Poetiske benker

Jeg har tidligere vist fram min forkjærlighet for minnebenker, og jeg snubler over disse mer eller mindre over alt i Storbritannia. Her i landet er de langt sjeldnere, selv om jeg har funet hvertfall én her i byen.

På tur langs Akerselva nylig la jeg plutselig merke til små plaketter på noen av benkene der. Ikke minneord, men små setninger, utsagn og fraser. Sett dem sammen eller la de leve hver for deg. Se dem eller gå forbi lykkelig uvitende. Jeg skal ut og lete etter flere.