Norge har per i dag ikke noe register over mennesker som har sagt seg villige til å donere bort sine organer når de dør. Dermed er det opp til de pårørende å ta denne avgjørelsen, en avgjørelse som kommer i en allerede vanskelig situasjon hvor en som er kjær er hjernedød, sannsynligvis etter en ulykke.Ingen kan forberede seg på en slik situasjon, å forstå hva det innebærer. De fleste slipper forhåpentligvis også å oppleve det. En kan imidlertid forberede seg selv og sine pårørende ved å ta stilling til om en ønsker å donere bort sine organer - og å informere om det. Velger du å være organdonor, fortell dine nærmeste det, og skaff deg et donorkort. De kan lastes ned på nett, på mobil og de fås bl.a. på apotekene. Hvis du ikke ønsker å donere bort organene dine, fortell dine nærmeste det også, så slipper de å lurer på det hvis situasjonen skulle oppstå.
Som student hadde jeg praksis på et stort sykehus i utlandet, og på dørene der stod det klistermerker med "Don't take your organs to heaven. Heaven knows we need them here." Fra meg kan de ta det de trenger når jeg er død. Mine nærmeste er informert, og donorkortet ligger på mobilen.
Har du tatt stilling?
5 kommentarer:
Stilling tatt og donorkortet ligg lett synleg i lommeboka :)
Bra, Håvard!
Stilling er tatt, donorkort har vært i lommeboka i over 10 år. Måtte faktisk få nytt fordi det var utslitt. :)
Har selv sittet som den eneste som visste at en venn var villig til å donere. Familien visste ikke noe. Tungt.
Husk å fortelle de rundt deg!
Bra, Siven! Slike erfaringer gjør noe med en. Det kan jeg selv skrive under på.
To personer har i dag fortalt meg at de har fått seg donorkort og pratet med sine nærmeste som følge av denne bloggposten. For en gangs skyld føles det faktisk meningsfylt å blogge :)
Jeg har donorkortet ferdig utfylt. Men enda viktigere, mine nærmeste er informert.
Flott at du skriver innlegg om saken. Så mange som mulig må ta stilling til dette spørsmålet.
Legg inn en kommentar