Om Hamlet

foto: Nationaltheatret

På scenen står et bord med en hodeskalle. Utover det er scenen tom. En håndfull publikum venter forventningsfullt på kveldens mann - Espen Skjønberg. Den 85 år gamle mann står helt alene på en liten, mørk scene nesten uten rekvisitter. Han er der for å dele sin opplevelse av Hamlet, stykket og rollen han spilte for 57 år siden. Og han eier scenen og oss som sitter der og ser på.

Han veksler mellom å tolke, spille og fortelle om stykket. Om dets historie, tolkninger og hvordan han selv tilnærmet seg rollen den gang for lenge, lenge, lenge siden. Han har en formidlingsevne av de sjeldne, og det kjennes priviligert ut å få sitte der og høre han fortelle om et av verdens mest kjente teaterstykker samtidig som han hopper ut av inn av rollene.

Tiden er gått av ledd, O ve! at jeg er den som fødtes til å rette den igjen!

Inntrykk gjør det også at denne gamle mannen både innleder og avslutter stykket med noen linjer om døden som en vakker, befriende søvn. Han framfører det med en intensitet og varme som gjør det både tankevekkende og vakkert.

Jeg er så heldig at jeg også har fått oppleve Skjønbergs andres store monolog - Grand old man, basert på en av karakterene i Halvbroren. For dere som ikke har fått med dere Skjønberg alene på scenen ennå, kom dere avgårde til Nationaltheatret. Det er fremdeles billetter igjen til noen av ekstraforestillingene i januar og februar.