Lykke

Det sies at gammel kjærlighet ruster ikke, men det gjør den. Den både ruster og morkner når den forsømmes. Sorgen var derfor stor da jeg tidligere i sommer oppdaget av min kjære kajakk hadde tålt de siste årenes opplag dårlig, og jeg fryktet at den var ødelagt beyond repair.

I dag fikk jeg imidlertid meldingen jeg har håpet på - kajakken var reparert! Sjelden har jeg vel vært kjappere til å snu meg rundt, avlyse andre avtaler og komme meg avgårde. Aldri har jeg vel heller padlet i kjole, men her var det ingen tid å miste.

Å være på vannet igjen. Skli rolig framover, kjenne på det varme vannet, la kroppen jobbe rolig, fokusert og tanketomt på en gang. Se hvordan lys, skyer og landskapet forandrer seg rundt meg. Lykke.

Denne kajakken er så uendelig mye mer enn bare en kajakk for meg, og denne posten tilegnes han kajakken er kalt opp etter.