søndag 24. januar 2010

Dans



Undertegnede er ikke blant de mest rytmiske eller elegante her i verden, og dans er liksom ikke helt min greie. Beina stokker seg, rødmen brer seg og jeg kjenner meg umiddelbart mer beslektet med elefanter enn yndige skapninger i trikot.

Kanskje nettopp derfor fasineres og forføres jeg uhemmet av de som klarer å uttrykke seg på denne måten. Folk som ikke bare klarer å bevege kroppen sin med en smidighet, styrke og rytme jeg ikke kan drømme om, men som også klarer å uttrykke noe gjennom dette fantastiske redskapet de har i sin egen kropp.

Jeg har hjemme alene-/jobbehelg og benytter anledningen til litt feelgood-TV innimellom. Dette paret fra helgas So You Think You Can Dance ga meg gåshud og tårer i øynene. Wow...

3 kommentarer:

BRAKKELIV sa...

åh bare jeg kunne! Er innom å ser litt på blogger mens jeg venter på at jeg kan delta i neste steg på oppussingen, her blir det lagt smart panel, fant ut at det var det beste etter å revet tapeten

Elisabeth sa...

Smartpanel høres ut som en god løsning. Gleder meg til å se resultatet når dere er ferdige!

Som mine dager er sa...

Forstår din fascinasjon. Fy søren hvor disse to kunne danse!!! Men de slår likevel ikke to dansere jeg så i fjor høst engang. De danset så sykt bra, og jeg fant den ikke igjen på youtube selv om jeg googlet som pokker. Dansen var så følelsesladet at jeg gråt i strie strømmer. Det gjorde også dommerene. Jeg deler den med deg om jeg skulle snuble over den.

All honnør til koreografene, som gjør en fantastisk jobb sammen med danserne.

Ha en fin uke Elisabeth. Klem.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails