Det finnes så utrolig mange flotte barnebøker. Før jeg selv fikk barn kjente jeg stort sett til de jeg selv leste som liten pluss noen klassikere som Lille Larven Aldri Mett og Moldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsjet på hodet hans.
Nå har imidlertid en ny verden åpnet seg: Fiat og Farmor (eller Fiat og Mestemor, som de heter her i huset) med Iben Sandemoses fantastisk tegninger, Laban og Labolina, Når to...-bøkene til Tor Åge Bringsværd og Tina Soli og Ingrid-bøkene til Katerina Janouch og Mervi Lindman. Ingrid-bøkene har verdens nydeligste tegninger og tekst bygd opp med korte, nesten stakkato setninger med fin rytme. Perfekt for en skravlete to og et halvt-åring som åpenbart kjenner seg igjen, og etter få gangers gjennomlesing selv sitter og "leser høyt". Nesten helt korrekt, og katten, som er den som begunstiges med denne høytlesingen, merker ikke stort til at noen av ordene og setningene stokkes om.
Jeg er så glad for at jeg har fått et barn som er glad i bøker. Vel å merke har hun to foreldre som elsker å lese, men det er ikke dermed gitt at ungen blir glad i det. Hun har imidlertid vært fascinert av bøker fra hun så liten at hun klarte å åle seg bort til Hamsun-bøkene nederst i bokhylla og sitte og bla i dem. Selv da hun har vært i de mest urolige periodene og før hun hadde noen særlig språkforståelse, har hun kunnet sitte lenge med bøkene sine. Både selv, og selvsagt elsker hun å bli lest for.
Selv leser hun som sagt høyt for katten, ispedd noen syngende vers av Lille pusekatt :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar