Suppe med svartkål, lam og perlespelt

Svartkål er ikke den vanligste kålsorten å finne i norske grønnsaksdisker. Inntil nylig var det kun én gård i Norge hvor de dyrket svartkål, denne mørkegrønne, nesten svarte kålen med blader som ser ut som forvokste kinakål. På Matstreif i helga fikk jeg imidlertid kapret til meg en pose, og sammen med restene av en lammebog innkjøpt samme sted, ble dette til en usedvanlig god suppe i kveld.

Til middag til to sultne, voksne, brukte jeg:

• rester av en lammestek(beinet og litt kjøtt fra bogstykke)
• et par gulrøtter og hvitløksfedd
• en stilk rosmarin
• 12 (små) blader svartkål (evt grønnkål)
• 2,5 dl perlespelt/farro (evt byggryn, men husk da bløtlegging og lengre koketid)
• litt finhakket rød chilli
• salt, pepper
• sitron
• god olivenolje

Begynn med å koke kraft. Skjær kjøttrestene (2-300 gram?) fra beinet og kok kraft på bein, kjøttavskjær, et par gulrøtter, hvitløksfedd og rosmarinstilk. La koke 2-3 timer, sil fra og bruk krafta som base for suppa. Evt bruk ferdig kraft eller fond på flaske.

Hell perlespelt (jeg bruker Holli mølle sine) i krafta og la koke 10-15 minutter før du tilsetter kjøttet. Tilsett vann hvis det blir for lite væske. Skjær den grove stilken av svartkålen, strimle og tilsett i gryta sammen med salt, pepper, litt finhakket chilli og en liten skvis sitron. La koke 10 minutter til, øs opp på tallerkner og ringle over god olivenolje.

Dommen rundt middagsbordet var at dette var utrolig godt. Rene, fine smaker, og alle råvarene fikk komme til sin rett. Jeg er glad at jeg ikke falt for fristelsen med å tilsette for mye annet, selv om det nok hadde smakt godt med både litt parmesan, hvitløk, urter og mer grønnsaker. Noen ganger er less is more det som gjelder. 

Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det

- Det er bare å gi barna variert mat fra de er helt små, så spiser de hva det skal være.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt utsagnet over? Og hvor ofte har jeg ikke snerret mer eller mindre halvhøyt til den som sier det, for det er ikke nødvendigvis så enkelt. Det er fullt mulig å ha gjort "alt rett", å ha en ettåring som spiser alt, og så likevel sitte igjen med en unge som et par år etterpå spiser ingenting og som er hysterisk redd for å prøve nye ting. Hva går galt underveis? Og hvordan kan en snu dette, uten av mat blir en kamparena?

Gunn Helene Arsky er ernæringsfysiolog og har i boka Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det gått grundig til verks på temaet. Hun skriver om hva smak er, hvordan den kan oppleves forskjellig av barn og voksne, om matlyst og om næringsinnhold. Og hun anerkjenner barns rett til å ikke like alt. Dette er et viktig premiss for en vellykket bok om temaet. Det er ikke det at ungen din ikke virker eller at du har gjort alt feil. Her kan du imidlertid få gode tips til hvordan hjelpe ungene over terskelen med å prøve ny mat og tilvennes nye smaker og konsistenser.

Boka inneholder egne kapitler om forskjellige matvarer det er vanlig at unger ikke liker. Her går Arsky inn på utfordringene og de gode løsningene med akkurat denne matvaren, hvorfor denne er viktig ernæringsmessig, oppskrifter og en siste utvei - hvordan sørge for at ungen får i seg disse næringsstoffene hvis det fremdeles er full nekt. Oppskriftene er fristende og ukompliserte, og har tips til hvordan gjøre tilpasninger til de som liker mer smak. Boka har fine bilder og er krydret med fornøyelige sitater om mat fra barnemunn.

Seksåringen her i huset har heldigvis alltid likt noen sunne ting, noen grønnsaker etc, men det har vært et sørgelig begrenset utvalg de siste årene. Og det har ikke stått på forsøkene. Nå er hun imidlertid litt lettere å få til å prøve nye ting. Med ny inpirasjon og masse input til mor, supplert med en barnebok og to om mat og kropp, så satser vi på ny giv rundt middagsbordet. Arsky sin bok kommer definitivt til å bli hentet fram og brukt for inspirasjon. Hvem vet, kanskje kan jeg til slutt finne igjen den avocadoelskende lille jenta inni den pølsespisende seksåringen min?

ISBN: 9788205423497
Forfatter: Gunn Helen Arsky
Forlag: Gyldendal

Matstreif-fangst

 

Det er endelig tid for høstens vakreste eventyr - Matstreif på Rådhusplassen. Mens andre gleder seg til jakt og fjellturer, gleder jeg meg til å vandre i timesvis mellom boder hvor jeg kan bådde se, smake og handle. I dag fikk jeg også med meg et kurs om filetering av fisk, noe jeg absolutt trenger mer kunnskap om.

Dagens fangst ble såpass at det var godt at jeg hadde med både trillebag og mann med sekk. På kjøkkenbenken ligger det nå fristende råvarer og bare lokker. Tørrsaltet bacon fra Haugen, svartkål og polkabeter fra Toten, bondebønner, gulløye poteter, lammebog og masse forskjellig mel. 

Fikk meg en grundig prat med Trygve Nesje fra Holli mølle. Han har masse kunnskap om hvordan bruke de forskjellige meltypene, og det er utrolig gøy å handle direkte hos dem som dyrker og virkelig kan varene. Urkornet emmer har jeg verken smakt eller bakt med før, men nå gleder jeg meg til å prøve det i eltefritt brød.

 

I tillegg til masse gode matvarer, ble det med hjem en bunke gamle utgaver av matbladet Nord, som relanseres i disse dager, og noen lubne, lysende solsikker. De var egentlig bare til pynt og ikke til salgs. Men egentlig betyr jo ikke nødvendigvis.

Ikke vært på Rådhusplassen ennå? Benytt sjansen mens Matstreif er her.
 

Sett på 31-bussen

Som om jeg skulle ha sagt det selv.

Men det var Hege Susanne Bergan (1981) som skrev det idiktsamlingen Ikke noe av dette står om livet (Tiden 2007). Og Ruter som delte med oss gjennom fine Dikt underveis.

Skolestart og matpakkebrød

Her i huset har vi en førsteklassing som om et par timer begynner sin aller første skoledag. Stor dag for både henne og oss. I forkant av skolestart ser jeg at google-treffene i bloggen min er preget av folk i matpakkemodus. De grove rundstykkene på bildet over saftige, rustikke og enkle å lage. Oppskriften finner du her.

Det mest populære i matpakken her for tida er imidlertid disse polarbrødlignende hjertene. Myke, saftige, utrolig lette og går de ned på høykant. Jeg baker dem tykkere enn polarbrød og skjærer dem i to når vi smører på. Varier gjerne med forskjellige former eller trill dem runde og klapp/kjvele flate. Polarbrøddeigen kan godt settes kvelden før og stå og heve på kjøkkenbenken over natta. Bruk da halve mengden gjær.

God skolestart!

Prosjekt jærstol - resultatet

Slik ble jærstolene seende ut etter et par runder med maling. Vi har fått gatas gladeste kjøkkenstoler og er godt fornøyd.

Sommerkledd

Seks år og på vei til sommerfest hos bestevenninnen fra barnehagen. Noen og tyve grader, antrekk sommerkjole og barbeint i gummistøvler. På feil fot. Og en rose fra hagen som bestevenninnen skal få.

London med barn

Etter utallige turer til London på egenhånd for å besøke bestevennen der, så var det i sommer på tide å ta datteren med. I forbindelse med 6-årsdagen hennes dro vi bort en langhelg, og én ting hadde hun helt klart for seg at hun skulle gjøre der:


Kjøre toetasjers buss og sitte oppe. Det gjorde vi, om og om igjen.


London med en 6-åring betyr mindre shopping, matmarked og pub, men mer museum og park. Vi besøkte Natural History Museum, som har gigantiske dinosaurskjelett i gamle ærverdige bygninger og blåhval hengende fra taket. 6-åringen syntes det var aller mest stas med speilene som gjorde henne lengre, kortere og alt mulig annet. Jeg skal tilbake en gang sammen med mannen for å nyte selve bygget. I tillegg var vi på Science Museum, hvor vi så en fantastisk utstilling om musikk, hvor vi gjennom et interaktivt multimediakonsept fikk både dirigere og spille sammen med et filharmonisk orkester. Stor stas for både store og liten.


Shopping hører med for en 6-åring også, og vi dro på Hamleys, som påstår at de er verdens største lekebutikk. Den lille fashionistaen valgte seg til slutt et gigantisk tyllskjørt og en rosa fløyelskappe i tillegg til noe leker. Selvsagt skulle hun ha det på seg, og hun blendet rett inn i Londons gater.


I Hyde Park ligger en kjempefin lekepark med Peter Pan-tema. Stor sjørøverskute i et hav av sand, tipi-landsby og alt hva en måtte ønske. Lekeparken er inngjerdet, og adgangskontroll og lav terskel for når de anser det som fullt, gjør dette til et eldorado for de små og et avslappet sted for store. Nærmeste undergrunnstasjon er Queensway, og et besøk her anbefales om en er i London med små barn.


I Hyde Park er det i tillegg ekorn å mate, fontener å bade i, båter å leie og is å spise, så her går det lett en hel dag.

London med barn var overraskende morsomt, og jeg gleder meg til å ta henne med igjen.

Prosjekt jærstol

Like etter at vi hadde bestilt 6 nye jærstoler til spisestua i det nye rekkehuset (vi har flyttet!), gir en av byens restauranter bort 70 gamle, velbrukte jærstoler. Dårlig timing.


Eller en kan snu seg rundt, haie til seg så mange stoler en får inn i svigerfars bil, gå bananas i sukkertøyfarger og male. Nye kjøkkenstoler coming up!

Ferieutsikt

Sitte ute med ullgenser, pledd og en utsikt som blir mer spektakulær for hver gang jeg løfter blikket fra boka. Bak skjulet er haren på vei fram på sin kveldstur. Over himmelen seiler ørnen majestetisk. Selv etter halvannen uke her mister jeg fremdeles pusten litt hver gang ørnen viser seg. Tro om vi får se flokken med niser i kveld også?

Sommerferie med snittemperatur på 12 grader, rikelig med vind og nedbør. Antrekket har vært ulltøy, tørrdrakt og pledd framfor bikini og solkrem. Fantastisk ferie.


- Posted using BlogPress from my iPhone