Perfekt øyeblikk

Sitte på bryggekanten og se inn i midnattsola med chablis i glasset og nye sko. Mangler ikke mye da.

Sommerønske

Finnes det en sommernisse for oss som er snille på denne tiden av året også? Jeg ønsker meg et par uker på en hytte ved havet nå i sommer. Uker med lange, late dager hvor vi ikke skal ha større planer enn å bygge sandslott, klø de nye myggstikkene, spise god mat og ditto drikke.

Velkommen hit

Jeg gir opp blogg.no og har flyttet alle innleggene mine med inn hit. Har dessverre ikke funnet noen måte å kopiere over alle kommentarene på, så det ser litt stusselig ut enn så lenge.

Velkommen inn!

Å slette en venn

Noen ting føles rarere enn andre. Å slette en nær venn fra MSN-lista etter at han er død er en slik ting. Rart. Men enda rarere var det å ha han der, og få fram ”Høyreklikk for å se måter du kan kommunisere med denne personen på” hver gang jeg pekte over nicket hans

Memory Lane

Jeg er på You tube-kjøret i kveld og har funnet mye å mimre over. Først ute er Beautiful South med sin nydelige Song for Whoever.



Stop med Sam Brown hadde jeg gleden av å være førstemann til å spille på lokalradioen hjemme. Det vil si at jeg maste på med- og sjefsprogramlederen til han til slutt ga etter å gikk med på å spille den. Låta ble en monster-hit, og han var usedvanlig fornøyd med å ha lansert den til folket. Jeg fniste alltid litt for meg selv da.



Marianne Faithful er en dame jeg ikke hadde noe forhold til før jeg ble dratt med på en konsert med henne i London for et par år siden. Ikke helt min greie i utgangspunktet, men den kvelden står fremdeles for meg som en av mine beste konsertopplevelser. Stemmen er en kapittel for seg selv, men dama har i tillegg en tilstedeværelse som var helt enorm. Fra det øyeblikk hun entret scenen, eide hun lokalet og alle i det. Innimellom delte hun små anekdoter fra sin lange karriere, som da hun var på middag hos Roger Waters og ikke ga seg før hun fikk lov å bruke en sang han hadde skrevet som hun ville ha. Fantastisk dame.

Just one of those days

I halvsøvne oppdager jeg at jeg ikke har rene bluser og tar en t-skjorte under dressen istedet. På vei til dagens gjesteopptreden rekker jeg akkurat å kjøpe en ny bluse som jeg skifter på meg på toget på vei til møtet.

I en sving søler jeg kaffe på den nye blusen, skifter på nytt og ankommer møtet i den opprinnelige t-skjorta.

Shit happens. Midt i en sving.

Tanken har slått meg

illustrasjon: Frederick Deligne

Carrie og jeg

Kveld 2. pinsedag og jeg burde forberedt morgensdagens foredrag. Det vil si at jeg har gått gjennom det og satser på å flyte på rutinen, mens jeg sitter her og ser gamle episoder av Sex & The City. Og der seg jeg den - lampa mi - i leiligheten til Carrie.

Hennes står på bordet til venstre i bildet og min står rett til venstre for TVen. Jeg forelsket meg totalt i den da jeg var på blondinetur i New York for mange år siden (før SATC), og den ble med meg hjem som et ekstra, ulovlig kolli håndbagasje på veien hjem.

Det er slike suvernirer jeg liker å kjøpe med meg når jeg er ute og reiser. Jeg har en hel haug kjøkkenutstyr , servise, glass, bilder og annet fra ymse reiser. I tillegg til mange mange sko. Kjøleskapsmagneter og Det skjeve tårn i Pisa som bordlampe er ikke helt min greie. Men lekre lamper, høyhælte sko og overdimensjonerte serveringsfat, det er det. Og for meg knytter det seg akkurat like mange minner til disse.

Nærsynt

f

Noen ganger er det helt greit å være nærsynt. En oppdager iblant så mye mer når en må gå litt tettere innpå.

Smakskombinasjoner

foto: dagbladet.no

Smak er rare greier. Selv er jeg kanskje litt over snittet opptatt av mat, men jeg har også mine ting jeg helst unngår. Jeg for eksempel skikkelig ostepyse og unngår i det lengste oster som er mer hårete enn min langhårede katt. Stor var derfor skepsisen første gang jeg fikk (dvs måtte) smake gorgonzola og Sauternes. Det ble presentert som blåmuggost og søt, temperert hvitvin - mens mine preferanser var mer i retning Norvegia og Chablis. Motvillig, forsiktig smaking og ... wow! Hvordan to smaker en i utgangspunktet ikke er veldig begeistret for kan ekspoldere til en tredje, helt himmelsk smak i munnen på en, var en ny og skjellsettende opplevelse.

En ny verden hadde åpnet seg, og ikke bare har jeg blitt mer åpen både for rare oster og søte viner, men jeg har i tillegg oppdaget smakskombinasjonenes verden. Siden har det blitt mange mer og mindre vellykkede, og blant vinnerne er:

• Grillet asparges med parmaskinke og god olivenolje
• Mørk sjokolade og pasjonsfrukt
• Pasjonsfrukt og champagne
• Ferske, kokte artisjokker og prosecco (eller champagne)

Og det beste av alt: At jeg fremdeles har de fleste fantastiske smakskombinasjonene uoppdaget foran meg.