lørdag 28. februar 2009

Passende anledning


En vet at det er en såkalt passende anledning når en sitter i en av byens beste vinkjellere og blir truffet av avsablede champagnekorker. Skikkelig passende.

tirsdag 24. februar 2009

Morgenstemning

Samtale med vesla (2 1/2) på morgenkvisten:

- I dag skal du få være Pippi i barnehagen. Det er karneval!
- Ikke i dag. I morgen
- Jo, det er i dag. I går var det i morgen, og mens du sov, har i morgen blitt til i dag
- Nei, i dag er i går. I morgen er etterpå!
- Nei, ikke helt sånn. I dag er ikke i går i dag, men i morgen er i dag blitt til i går

Vesla tenker seg om

- Jeg vil ha frokost

og labber inn på kjøkkenet med elefanten i hånda.

søndag 22. februar 2009

Nok nå

Det er en stund siden noen satt på denne benken, enn kom seg fram til den


Denne sykkelen skal neppe noe sted med det første


Hjulene går ikke rundt lengre


og selv røykekrakkene til naboen klamrer seg fast til hverandre



Det er nok nå. Hører dere der oppe? Nok nå!

Nabomiddag


Når en først har verdens beste naboer, så gjelder det å ta vare på dem. For eksempel ved å invitere dem til middag iblant. Konseptet er like enkelt som det er genialt: X antall nabodamer møtes til X-retters middag hos en av oss. Alle har med én rett hver og drikke til denne, og vertinnen stiller med dekket bord og opsjon på å lage desserten. Utover det er det like spennende hver gang.

Kveldens meny ble:


Blåskjell surret i løk, lime, chilli og kokosmelk med brødsticks til
Albarino Pazo San Mauro 2007


Vårruller med scampi og hoisin saus med peanøtter
Cono Sur Gewürtztraminer 2007



Portvinsmarinert andebryst med appelsinhonningmarinerte, ovnsbakte epler
Vallye Oaks Zinfandel 2006



Ovnsbakte dadler surret med tørrsaltet bacon, servert med balsamicosirup og jordbær
Graacher Himmelreich Riesling Auslese 2007



Bruchetta med pesto, chevre og honning
Terras Gauda 2007



Sjokoladefondant med pasjonsfrukt- og champagnesuppe med jordbær og hvit sjokolade
Isole e Olena 2000 Vin Santo Del Chianti Classico


Foreløpig har vi alltid endt opp med en variert meny uten flere mer eller mindre like retter, men det er jo alltid like spennende. Før eller siden ender vi vel opp med 6x kamskjell, og da er det nok på tide å begynne å planlegge. Inntil da lar vi lykken stå oss bi.

tirsdag 10. februar 2009

Betinget giverglede

På TV ruller reklamer med hjemløse, foreldreløse, sultne barn fra andre verdensdeler. Hensikten er å få oss såpass engasjert i sofakroken at vi melder oss som givere til en eller annen hjelpeorganisasjon med en forpliktelse på et par hundre kroner i måneden.

Til gjengjeld får vi ikke bare litt bedre samvittighet, men også et helt personlig lite negerbarn som er takknemmlige ovenfor akkurat oss. Et barn som skriver brev til oss med tegninger og bilder, som takk for almissen fra det høye nord. Et fint virkemiddel for å få oss til å føle at pengene vi gir fra oss virkelig kommer fram til noen som trenger dette mer enn alle andre. Sikkert kjempefint for dette lille negerbarnet også, å ha en rik familie på andre siden av kloden som sender bilder av seg selv. En familie en har ansvar for å rapportere til og smile på bildene til, som takk for bistanden lokalsamfunnet får og for å motivere dem til å fortsatt gi.



I mange av disse fadderskapsordningene, går pengene til fellestiltak i lokalsamfunnet, ikke direkte til et bestemt barn eller en familie. I mine øyne er dette en mye mer fornuftig måte å bruke og fordele midlene på enn å skjevfordele til noen utvalgte i et fattig lokalsamfunn. Men hvorfor da dette behovet for å skape disse personlige, konstruerte fadderrelasjonene?

Er dette ren kynisk markedsføring fra hjelpeorganisasjonene? Sannsynligvis. Vellykket og med de beste hensikter, kan man også si. Deres misjon er å skaffe mest mulig penger til sine prosjekter, og de er åpne nok, dog iblant med liten skrift, om hva som er realiteten i disse ordningene.

Det som plager meg mer er at vi rike, fete nordmenn trenger et personlig lite negerbarn som sender nettopp oss et takkebrev iblant for at vi skal finne det verdt å avse de 300 kronene i måneden. Er det mer god samvittighet per krone enn ved å gi generell støtte til organisasjoner som driver samme type arbeid som er utslagsgivende? Sannsynligvis. Bygger det ned terskelen for at folk skal gi? Sannsynligvis. Er det vellykket konseptbygging og markedsføring? Definitivt.

I sum gir dette meget mulig mer penger i den totale giverkassa, noe som er bra. Det som gir meg en småkvalm bismak, er at så mange av oss trenger denne personlige takknemligheten for å gidde å bry oss.

søndag 8. februar 2009

Fint vær å være inne i


Oslo drukner i snø for tida, og mens noen ser sitt snitt til å spenne på seg ski, snowboard og andre unaturligheter, tilbragte jeg gårsdagen innendørs, kun avbrutt av små strekk på brøytede fortau fra sted til sted.

Oppskrift på en perfekt innesnødd lørdag:
  1. Sove lenge
  2. Lage kaffe, hente avis og ta begge deler med i senga. Få selskap av katten som heller ikke vil ut
  3. Hyggelig avtale med god prat på byens beste bakeri. Gå derfra med velduftende olivenbrød og kanelsnurrer under armen
  4. Finne nydelige lyserosa tulipaner og bestemme seg for at 40 slik hadde vært fine på stuebordet
  5. Gå forbi Pascal, stikke nesa mot vinduet og finne ut at dette er ikke dagen å gå forbi. Gå inn i stedet. Spise kake av 70% sjokolade med kandiserte valnøtter og bringebær til. Bestemme seg for at for mye av det gode er deilig, og drikke varm sjokolade til sammen med isvann av høye vinglass
  6. Besøke favorittgalleriet og oppdage at de har fått inn et par store og veldig fine bilder av en kunstner jeg har ønsket meg lenge. Drømme seg bort og mobilisere en uant viljestyrke når galleridamen tilbyr yndlingsbildet på hjemlån.
  7. Går hjem uten bilde, men med favnen full av tulipaner og nybakt brød, magen full av sjokolade og hodet fylt med brudd av god prat og masse fine inntrykk
Det skal ikke bli like lenge til neste lørdag av denne typen. Det lover jeg meg.

søndag 1. februar 2009

Bildeoppfordring


Jeg har fått den samme utfordringen som så mange andre; vise bilde nr 6 i mappe nr 6. Her er det: Pappa og meg 17. mai 1973. Store pappa. Lille meg :)



LinkWithin

Related Posts with Thumbnails