Personlig økologi

I mange år har jeg valgt økologiske matvarer når jeg har valget mellom disse og vanlige side om side, men jeg har ikke brukt energi på å finne dem. Nå som vesla har begynt å spise litt vanlig mat, merker jeg imidlertid at jeg er blitt mer bevisst. Jeg handler mer økologiske grønnsaker på Mega og mindre hos tyrkeren på hjørnet. Mer næringsstoffer, mindre miljøgifter og en bedre samvittighet gjør egentlig valget ganske enkelt.

Gårdagens økologiske kålrabi hadde øyensynlig trådd sine barnesko hos Trygve Sund, økologisk bonde på Hedmark, og hadde et pent lite pin up-bilde av bonden på etiketten. Takk skal du ha, Trygve. Kålrabien var både pen og smakte utmerket. Jeg lurer imidlertid på om det hender at du får klager på grønnsakene dine fra folk som har sett bildet ditt på kålrabien? Eller kanskje frierbrev fra de som var for sjenerte til å melde seg på Bonderomatikk på TV?

Jeg tviler imidlertid på det. Målet med denne typen markedsføring er selvsagt å skape nærhet til forbrukeren som igjen føler han tar del i noe nært, men samtidig globalt. Trygves tillitsvekkende ansikt bekrefter at det å velge den økologiske kålrabien var et rett valg, og det er ingen grunn til å tro at markedsføringen mindre planlagt enn f.eks Bamas Bend it-kampanje. Forhåpentligvis bedre.

Samtidig som jeg velger å kjøpe økologisk for å bedre min egen samvittighet for hva jeg putter i vesla og ovenfor verden generelt, leste jeg for ikke lenge siden at hvis all mat skulle dyrkes økologisk, ville det ikke være mulig å framstille mat nok til alle.

God samvittighet er pokkern meg ikke mulig å kjøpe noe sted lengre.