mandag 27. november 2006

Helse-Norge

I dag dumpet et brev fra Ullevål universitetssykehus ned i postkassen min.

"Vi bekrefter med dette at vi har mottat henvisning for kirurgisk vurdering av xxx fra Dr xxx. Du vil motta brev med time innen 6 uker."

Enda godt jeg ikke er sjuk...

torsdag 23. november 2006

Fotografisk minne

Når jeg kikker innom Fire øyne og ser bildene til Tarjei, kommer jeg på alle de små, magiske øyeblikkene hvor jeg har tenkt "hadde jeg bare hatt et kamera nå..." Øyeblikk som fester seg på netthinnen, og som jeg så gjerne skulle ha delt med noen, uten å måtte bruke alle ordene jeg vanligvis gjør. For jeg ser ikke bare det øyet oppfatter. I hodet blir det jeg ser et bilde som forsterker øyeblikket. Jeg evner bare ikke å fange det for å dele med andre.

Jeg hadde god venn som var fotograf, og vi bedrev iblant idémyldring sammen. Enten hadde jeg idéen, og han overførte den til fotopapir, eller så tok den enes idé den andres, og vi satt til slutt igjen med noe ingen helt visste hvem var hjernen bak. Prosessen var ofte like morsom som resultatet. Det er mange grunner til at jeg savner han, men idemyldringen og fotograferingen er en av dem.

Jeg har et fotografisk minne. Jeg ønsker meg en måte å dele det med andre på.

fredag 17. november 2006

Fredagsstemning i heimen

Som gode småbarnsforeldre sitter vi her med her vår laptop og ser på Skal vi danse på TV. Der viser de et innslag med Idol-Tone som danser Maccarena som liten drittunge. Da kommer da fra min kjære:

- Så hun er ikke eldre nei?? Jeg var russ jeg da!


Jeg senser at han føler seg ørlite gammel, tenker meg om og smågrumsete øyeblikk fra mitt eget utdrikningslag dukker opp på netthinna...

- Den sommeren giftet jeg meg

Hvorpå han knekker sammen i latter ved siden av meg.


Sånn er det å være på barnerov.

tirsdag 14. november 2006

Se opp!


Mobilkamera er genialt. Noen som ser hvor jeg har vært i dag?

Barns sikkerhet på nett

Denne artikkelen om hvordan bilder av barn manipuleres av pedofile er strengt tatt ingen nyhet, men likevel egnet til å gjøre en seriøst uvel.

Jeg har en datter på 5 måneder, og for å gi familie langt unna en mulighet til å ta del i hverdagen hennes, har jeg laget en egen blogg for henne. Ikke noe avansert eller av allmenn interesse, men små skråblikk og stemninger fra hverdagen hennes - med bilder. Med ovennevnte i tankene er jeg imidlertid bevisst på å ikke legge ut nakenbilder (et begrep jeg for øvrig synes er underlig å bruke om små barn, men det er nå en gang måten å beskrive på), og jeg har valgt å ikke liste bloggen. Jeg følger også med på antall besøkende ip-adresser osv, for å kunne danne meg et intrykk av om det er de jeg har gitt linken til som er innom, eller om det også er andre av et visst omfang. I bakhånd har jeg muligheten for å sperre bloggen med brukernavn og passord.

Hvor går grensen mellom nettvett og paranoia?

Skal en la verstefallstenkningen styre, kan en logge av internett for godt. Her er jo som kjent bare perverse gærninger og andre raringer. Jeg sliter imidlertid med å la muligheten for at bilder jeg legger ut av vesla kan manipuleres og misbrukes av pedofile, sperre for alle de positive mulighetene nettet gir når det gjelder å krympe avstanden til resten av familien. Hvis en ikke skal kunne legge ut uskyldige bilder av barn i en blogg, skal en da heller ikke våge å la barna bli avbildet i avisen? Og hva er egentlig forskjellen mellom uskyldige bilder på nett og det faktum at barna er fritt vilt for enhver med kamera i den analoge verden?

En kan ikke slutte å leve fordi det er farlig, men jeg kjenner at beskytterinstinktet ovenfor eget barn er høyst levende og gjør at jeg må kjenne grundigere på mine egne grenser.

Jeg velger i første omgang å la paranoiaen ligge og stoler på nettvettet. Enn så lenge.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails