Når jeg kikker innom Fire øyne og ser bildene til Tarjei, kommer jeg på alle de små, magiske øyeblikkene hvor jeg har tenkt "hadde jeg bare hatt et kamera nå..." Øyeblikk som fester seg på netthinnen, og som jeg så gjerne skulle ha delt med noen, uten å måtte bruke alle ordene jeg vanligvis gjør. For jeg ser ikke bare det øyet oppfatter. I hodet blir det jeg ser et bilde som forsterker øyeblikket. Jeg evner bare ikke å fange det for å dele med andre.
Jeg hadde god venn som var fotograf, og vi bedrev iblant idémyldring sammen. Enten hadde jeg idéen, og han overførte den til fotopapir, eller så tok den enes idé den andres, og vi satt til slutt igjen med noe ingen helt visste hvem var hjernen bak. Prosessen var ofte like morsom som resultatet. Det er mange grunner til at jeg savner han, men idemyldringen og fotograferingen er en av dem.
Jeg har et fotografisk minne. Jeg ønsker meg en måte å dele det med andre på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar