Jeg er så heldig at jeg har en jobb jeg elsker. En jobb hvor jeg får brukt mine beste sider, en jobb som krever mye både tid og innsats, men som samtidig gir meg noe tilbake utover lønna. Og selv den er anstendig.
Nå er jeg imidlertid hjemme i permisjon med vesla på tre måneder. Å være mamma er både hyggelig og koselig og alt det der. Virkelig. Men jeg befinner meg likevel midt i en aldri så liten identitetskrise. Ikke bare forventes det at jeg skal innta ammetåka med liv og lyst, men jeg skal helst gjøre det som del av en 4-hjulet gerilja kalt barselgruppa. I tillegg skal en helst bruke filofaxen like flittig som da en var i jobb, og pakke den full av avtalte trilleturer, cafébesøk, babybio, babysang, babygym, babysvømming, babymassasje, babyyoga, babypilates etc. Er det bare jeg som blir klam i nakken og kjenner at ryggmargen krøller seg bittelitt?
For all del - selvsagt trenger både vesla og jeg kontakt med andre når vi går her hjemme. Men må alt være så skrekkelig organisert? Det er hyggelig å ha noen å trille sammen med, for trille gjør en jo, i massevis, men hvem i alle dager kom på at det er en god idé å trille 6 stykker sammen? Midt i Oslo sentrum. Sannsynligheten er dessverre også stor for at minst et par av disse 6 er av sorten som mener det er en selvfølge av vi skal kunne trille ved siden av hverandre på fortauet på Grønland, uansett hvor trangt det er.
Hjelp...
Det er en kjensgjerning at en iblant faktisk trenger noen å diskutere hvilke bleier, amming, såre pupper etc med. Men resten av verden blir jo ikke borte selv om en går hjemme med baby. Selv om jeg er en teflonhjerne i ammetåka, så trenger jeg fortsatt input på andre ting - krig og fred og religion og politikk og sånn.
Det er utrolig hyggelig å ha baby. Jeg er ydmyk over å ha vært med på å skape noe så perfekt, og det er fantastisk spennende å få følge utviklingen til vesla. Og etter noen måneders avvenning, er det faktisk også litt deilig å slippe alt ansvaret jobben medfører. Men jeg trives best med å trille enten alene eller sammen med naboen. To barnevogner på tur holder. Og jeg har til og med våget meg motstrebende inn på minst en organisert babyaktivitet. Men la oss ikke avtale å møtes igjen annenhver uke et år framover. Ok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar