Blogganbefaling: Vin og ruin

Vinlotteriene der jeg jobber ligner ikke på vinlotteriene så mange andre steder. De er drevet av Jon, en langt over snittet dedikert og kunnskapsrik kollega med en hang til italiensk vin og formidling. Sånt noe blir det bra vinlotteri av. Det hele starter dermed med et 5-10 minutters innledningsforedrag om rundens vingård/bonde/distrikt/familie/whatever, gjerne med detaljer omkring de (utenom-)ekteskapelige forhold bøndene imellom eller framkommelighten på veien til vingården. Her snakker vi grundig research, nøye utplukkede og alltid gode, iblant utsøkte, viner. Og vi oppholder oss alltid i Italia.


Jon har nå fått noen måneders permisjon for å skrive bok om gamle romere. For å stilne vårt savn og sin egen formidlingstrang, har han startet en ny blogg - Vin og ruin.

Dette er en blogg viet til antikken og vinum, oinos eller hva du ønsker å kalle vin. Vi lover bare å skrive om noe som angår oldtiden, særlig romere, grekere eller des like - antikke folk, som sloss med sverd, ikke gikk i bukser, snakket forlengst døde språk og drakk vin fra amforer. Pax vobiscum.

Mannen har en utsøkt smak i vin, er kunnskapsrik om både vin og romere med og uten bukser, og vel verdt et besøk.

Årets rosa glede: Il Mimo 2010

Her i huset er det vanligvis femåringen som står for de rosa gledene, men i siste halvdel av mai begynner mor selv også å drømme rosa drømmer. Årets Il Mimo-ladning ankommer polet på denne tiden, og den er vanligvis borte før den faktisk når hyllene. Klok av skade hadde jeg mailet med hovedkontoret, fått vite når den kom og bestilt er passende antall flasker.

Det er alltid like spennende å åpne første flaske i kassen jeg har kjøpt usmakt. Er den like god i år? Og joda, den har fremdeles denne fine balansen mellom fylde, røde bær og stramhet, den er frisk og tørr og skriker etter sommermat som salater, kylling, lett grillmat eller rett og slett en vinkjøler og et par solbriller på undertegnedes nese.

Det blir rosa sommer her i år. Så langt kjøkkenlageret rekker, that is. For polet er tomt.

Låve på tur

Hvor har du tenkt deg, lille låve?

Ble du lei av tilværelsen blant små hender oppi Maridalen og benyttet det voldsomme regnværet til å ta deg en tur på de skrå bredder, og plutselig var du i fri flyt nedover elva? Full fart nedover forbi undrende ender, bumpende mellom store steiner og under trær som strekker, store, dryppende våte grener mot deg.

Snart ender du opp der elva møter havet. Resten av verden ligger og venter på deg. Kanskje du har tenkt deg inn i Operaen for å prøvespille som rekvisitt til den nye storsatsingen? Eller kanskje du har en date med klosterruinene på Hovedøya?

Lykke til på ferden, lille låve.

Tommelise

Min lille straks-femåring har forelsket seg i eventyret om Tommelise. Denne bitte lille, vakre jenta som ble født i en blomst, som gledet seg sånn over små, fine ting og som måtte gjennom så mye før den snille svalen tok henne med til et helt folk som var like som henne.


Prinsessedilla er ikke noe nytt her i huset, men jeg fryder meg litt over at hun har falt sånn for dette eventyret som jeg selv var så glad i som liten.


Valget var dermed ikke vanskelig da det skulle være barnekarneval i forbindelse med lokal festivitas. En hvit sommerkjole, et sett ødelagte regnbuevinger trukket på nytt med en gammel duk, og jammen meg hadde de ikke ekte Tommelise-krone på den lokale bokhandelen. Da var vesla imponert.


Ut fra bokhandelen, opp trappene til parken og inn gjennom busker og kratt løp min egen lille Tommelise. Og en mamma som prøver å dempe prinsessefaktoren sånn i det daglige, kjente at noen ganger er det faktisk veldig veldig fint å ha en liten alveprinsesse i hus ♥

Fin fredag

Endelig kom den ordentlige sommeren til byen vår. Idet jeg sykler til jobb en innklemt fredag morgen, er det som om byen har hoppet over en måned og plutselig er midt i fellesferien. Det er varmt i lufta og en brøkdel så mange mennesker som vanlig på vei til jobb.

På torget står to gamle menn og selger liljekonvall og honning, og jeg sykler videre med byens mest velduftende sykkelkurv. På Kaffebrenneriet er det mot normalt ingen kø klokka halv ni, og på kontoret er det velsignet stille både på telefon og i gangen. Arbeidsro.

Mandag og fredag på en gang. Det kan en like.

Lille Larven Aldri Mett?

- Mamma, hvorfor er larven grønn?
- Skal den bli til en sommerfugl?
- Hvilken farge skal sommerfuglen ha?
- Mamma, det kiler når larven kryper på meg!
- Kan jeg få ha den med meg hjem?
- Hva heter den?
- Tror du den blir lei seg når vi går?

Liten åme - stor stas.