tanketanken

Grove rundstykker til matpakken

2012-01-30T12:06:00.003+01:00

Rundstykker er mer populært enn vanlig brød hos både den lille og den store damen her i huset, så det bakes jevnlig. Stort sett så slumper jeg meg fram til en halvgrov variant, da for grov gjædeig er vanskelig å lage rundstykker av. Dagens rundstykker ble imidlertid litt grovere enn vanlig og veldig gode, så jeg deler oppskrift:

7 dl lunkent vann
2 ts tørrgjær
1 ts salt
en liten skvis flytende honning
150 gr små havregryn
350 gr fin sammalt hvete
250 gr siktet hvetemel
80-100 gr grovknuste helkorn - jeg brukte bokhvete

Dekk det knuste helkornet med akkurat nok kokt vann til at det dekker. La stå en halvtimes tid.

I en bakbolle fyller du lunkent vann, en liten skvis flytende honning (1-2 ts) og fyller på med mel og oppbløtt helkorn. La elte i 15 minutter (jeg bruker maskin med eltekrok og lav hastighet) og så heve i 2 timer. Slå deigen ned, elt inn litt mel og del i emner til rundstykker. Jeg fikk 15 relativt store rundstykker av denne deigen.

Min deig ble ganske løs, så hvis du vil ha en fastere deig, så må du sannsynligvis tilsette mer mel. Husk imidlertid at forskjellig mel har forskjellig vanninnhold og dermed absorberer forskjellig, så hold alltid tilbake litt mel og tilsett heller mer etter hvert. Siden deigen var løs, så skar jeg bare deigen i biter og la disse rett på bakebrettet. Litt rustikt utseende gjør ingenting, synes jeg, spesielt når løs deig som er lenge eltet erfaringsvis gir saftige rundstykker. Etterheving gjør også sitt til å jevne ut formene. Etterhev en halvtime under klede og stek i ca 15 minutter på 200 grader og varmluft.

Saftige, grove rundstykker som ikke er for høye. Akkurat slik vi liker dem, og perfekte i matpakken.

365 dager - 365 bilder

2012-01-29T18:29:00.008+01:00

Jeg har lenge lekt med tanken på å lage et personlig fotoprosjekt hvor jeg tar ett bilde hver eneste dag i 365 dager etter hverandre. Før jeg kom så langt som å realisere det, kom utfordringen fra en kollega meg i forkjøpet. Hun hadde funnet en blogg som utfordret folk til å bli med å ta et bilde ut fra et gitt tema hver dag. Tanken var nok å begynne 1. januar, men vi kastet oss med den 16. januar, tok temaene fra begynnelsen av og lot det stå til.

Jeg liker at en ikke bare skal ta et bilde hver dag, men at det blir en liten utfordring i å tolke dagens tema. Kollegaen min utfordret flere venner, og vi deler bildene med hverandre på lukket sted. Det er moro å se hvordan de andre tolker samme oppgaven hver dag, og det blir småsosialt. Om vi følger temaene i bloggen vi startet med eller finner på noe selv etter hvert, det gjenstår å se.

Kommer til å legge ut noen av bildene her i bloggen iblant, men vil du se alle, så kan du gjøre det på flick her. Det ligger også link til flickr-siden i bloggmargen.

14 down. 351 to go.

Rødbetegrateng

2012-01-26T19:49:00.003+01:00

Rødbeter er en grønnsak som har fått sin renessanse de siste årene. Fra å leve sitt liv i syltet tilstand på glass i de tusen kjøleskap, er den nå å finne i kokt, bakt og rå tilstand i selskap med fisk, ost, salater og andre gode ting. En av mine favoritter er rødbetegrateng. Oppskriften tok en gang i tiden utgangspunkt i Skye Gyngell sin, men har med tiden blitt slumpet med og tilpasset etter hva vi har i hus. Sist jeg laget den, så brukte jeg:

3 store rødbeter
et par hundre gram fetaost
ca 1,5 dl kremfløte
salt, pepper
griljérmel
litt smør

Rødbetene kokes i 15-20 minutter med skallet på. Deretter skrelles de og rives på grovt rivjern. Fetaosten rives også og blandes i rødbetene. Tilsett salt, pepper og fløte og rør sammen. Hell over i en smurt ildfast form, strø griljérmel på toppen og noen små smørklatter oppå der igjen. Inn i ovnen på 200 grader og stek i en halvtimes tid. Perfekt følge til stekt fisk, svinekjøtt, kylling, and eller rett og slett helt på egenhånd.

Liker du rødbeter? Prøv rødbetepuré eller rosa suppe. Rester av gratengen lar seg forresten kjapt omgjøre til rosa suppe dagen derpå. Tilsett vann, litt kraft eller buljong, kok opp og kjør jevn med stavmikser, så har du suppe med verdens fineste farge. Hvertfall ifølge femåringen her i huset.

Dronning Maud-fromasj

2012-01-21T17:00:00.005+01:00

Etter noen år i Oslo fikk jeg høre noen snakke om Haugesunds-dessert og ble rimelig nysgjerrig. Dette hadde jeg aldri hørt om før, og for en som kommer derfra, burde jo dette være kjent? Kjappe undersøkelser viste imidlertid at det de egentlig snakket om var Dronning Maud-fromasj, og det er en dessert jeg er godt kjent med.

Desserten ble kreert av slakter Haaland til ære for Dronning Maud da hun og Kong Haakon skulle besøke Haugesund i løpet av kroningsferden i 1906. Såvidt jeg vet, så kom kongen alene og Maud fikk aldri smake desserten, men den ble likevel en suksess som lever i beste velgående. Jeg mener, eggedosis, kremfløte, portvin og mørk sjokolade - what's not to like? Avholdsvarianter finnes, da gjerne med en liten dæsj appelsinjuice i som min mormor gjorde hvis hun skulle slå ut håret, men den er absolutt best med portvin i. Helst lys portvin, for da blir den renere på farge, men vanlig rød portvin går også helt utmerket. Det er tross alt ikke snakk om mengder.

Per person trenger du:

1 eggeplomme
1 ss sukker
1 dl kremfløte
1 plate gelatin
ca 0,1 dl portvin
revet mørk sjokolade
litt kokende vann til å løse opp gelatin

Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker, og legg gelatinplatene i bløt i kaldt vann. Stivpisk kremfløten og bland forsiktig i eggedosisen. Skvis litt vann ut av gelatinplatene og tilsett dem én og én i bittelitt kokt vann mens du pisker godt slik at de løser seg opp. Ha så portvinen i gelatinblandingen og tilsett denne blandingen i eggedosiskremen i en tynn stråle mens du rører hele tiden. Ikke rør for hardt, for da slår du ut luft av kremen, men nok til at gelatinblandingen fordeler seg i hele kremen og ikke klumper seg. Jeg bruker en stor, litt myk ballongvisp til dette.

Legg lagvis i en glasskål med revet mørk sjokolade mellom lagene. La stivne et par timer og server. Porsjonen over består av 14 eggeplommer, 14 dl kremfløte og en raus mengde portvin, og skal bli med meg i 40-årsdagen til en god venninne i kveld.

Grillet paprika

2012-01-17T18:20:00.006+01:00

Å grille paprika tjener to hensikter: Å få fram den fantastiske, fyldige søtsmaken, og å gjøre det mulig å flå av skallet på en enkel måte. Du gjør som følger:

Skjær paprikaen i to på langs og fjern hinner og kjernehus. Gni paprikaen med litt olje på utsiden og legg den med snittsiden ned og skallet opp på et bakeplate/bakepapir.
Sett brettet inn i stekeovnen med grillelementet på fullt. Sett brettet så høyt som mulig uten at paprikaene tar opp i grillelementet.
Følg nøye med. Paprikaskallet skal bli helt svart, men du ønsker ikke at hele paprikaen blir brent. Ta evt ut brettet halvveis og flytt litt på paprikaene slik at alle får like mye varme og blir noenlunde jevnt svarte.
Legg de grillede, varme paprikaene i en skål som tåler varme og dekke til med lokk, plastfolie eller lignende. La stå i et kvarters tid.
Så drar du av skallet, som nå løsner enkelt og greit.

Den flådde paprikaen har litt mørk farge like under skallet, men smaker ikke brent, bare søtt, fyldig og med litt grillsmak. Nydelige i salater, gryter, som antipasti, i supper (purésuppe av grillet paprika må da være nydelig?) eller hva du måtte ønske.

Disse paprikaene ble strimlet og fikk selskap av litt god chilliolje over natten før de havnet i en gryte med bacalao.

Magisk vinterlys

2012-01-15T23:35:00.004+01:00

Januar er ikke min favorittmåned. Den har imidlertid heldigvis annet enn holkete fortau og regninger å by på også, nemlig det fantastiske lave, klare vinterlyset. Det treffer deg når du venter det minst. Idet du runder et hjørne, blir du blendet. Eller plutselig ser du at noen har tryllet med den trise nedgangen til T-banen. Den som vanligvis bare er grå og trist, er blitt en trakt av fantastisk lys inn i mørket under bakken.

Folk går mot lyset. Undrende og etter hvert mysende.

Den lave vintersola gir oss misunnelsesverdig lange bein under boblejakkene, og det gjør egentlig ikke så mye at vi ikke ser noe som helst når vi kommer ut med sola i øynene og derfor går på folk. De tar det med et smil der de går med sola i ryggen og ser oss komme plirende ut fra stasjonen.

Vintersola formilder januar.

Å danse sisten på vei hjem

2012-01-09T19:46:00.004+01:00

En helt vanlig ettermiddag tidlig i januar er vi på vei hjem fra barnehagen. Trøtte, småslitne og kalde, men vi må en tur innom butikken. To melk, en pose druer og en rosebukett senere er vi på vei hjem idet vi synes vi ser noe i vinduet vis a vis butikken. Det er noen som spiller der inne? Og danser? Med trær?

Vi går litt nærmere, stopper opp og jo, det er noen som spiller og danser der inne. En av dem danser bort til døra, åpner den og spør om vi har lyst å komme inn? Vesla og jeg ser på hverandre, blir med inn og stiller oss inn mot veggen for å se på. Det vil si at jeg stiller meg inntil veggen, mens frøken fem og et halvt raskt kler av seg yttertøyet og begynner å snike seg langs veggen for å ta disse dansende, spillende folkene nærmere i øyesyn.

En saksofon, en kontrabass og tre dansere. Ren improvisasjon. Iblant lyriske jazztoner, så bare lyder eller helt stille. Danserne improviserer og de bruker greinene som henger fra taket og trestubbene som står rundt omkring i lokalet. Dette er moderne greier, og jeg titter bort på vesla for å se hvordan hun reagerer. Hun er helt fjetret og beveger seg stadig nærmere danserne. Idet hun kommer borti en av dem og får et smil tilbake, da er det gjort. En sosial femåring på høyoktan lar seg uten problemer by opp til dans og krabber gjennom beina på danserne idet de fryser til i krabbe gjennom-vennlige posisjoner. Hun flørter, får respons, jager og jages, av en mann med kontrabass. Forsiktige lyder fra saksofonen får selskap av trillende barnelatter, og så lenge det ser ut til at både barn, musikere og dansere har det fint, så lar jeg det stå til.

Utenfor går livet sin vante gang. Folk går ut og inn av butikken vis a vis. Noen senker farten, noen stopper opp og andre ser ikke at det foregår noe bak vinduet de går forbi.

Etter en halvtimes tid må vi hjem til middagen, men femåringen er ikke enkel å få med. Først når hun får lov til å gi hver av dem en rose hver (flaks for oss at Coop hadde rosetilbud den dagen), blir hun motvillig med. Hun hopper, danser og skravler på veien hjem og lurer på om de kommer til å danse der en annen dag også. Det vet jeg ikke, men et veldig fint og kjærkomment innslag i et slitent byrom var det. Vi håper på mer, femåringen og jeg.

(Bilder lånt med tillatelse fra toyenkontoret.no)

Nytt år, ny kaffe

2012-01-08T22:40:00.007+01:00

Hvor viktig er kaffe for deg? Er du avhengig av en kopp eller tre for å komme igang om morgenen? Drikker du hva som helst så lenge det inneholder nok koffein eller vet du akkurat hva du vil ha i koppen? Selv er jeg glad i kaffe, og dagen starter først ordentlig idet jeg får kaffekruset i hånda på vei til jobben, som vanlig et par minutter for seint ute. Jeg kan godt kjøre omveier for god kaffe og er sær nok til å ta meg meg presskanne på stranda, i påsken. Men jeg kan også gå en dag uten kaffe.

Hjemme har vi ingen kaffemaskin. Vi sverger til de gode, gamle Bialetti-kannene, og kaffen males i en enkel kaffekvern fra Krups. Helst foretrekker jeg mørkbrent kaffe med fyldig smak av tobakk, sjokolade og nøtter. Florale kaffetyper med høy syrlighet er ikke min greie, og favoritten er Stockfleths sin India Badra. Ved siste påfyll der fikk jeg imidlertid beskjed om at den nå går ut av sortimentet og sannsynligvis ikke er å få igjen før neste høst. Pokkern. Jeg mener fjernt å huske en tilsvarende identitetskrise i fjor vinter. Men vi kom oss da gjennom det også, og Stockfleths hoster helt sikkert opp et ok alternativ. Inntil da har jeg hamstret litt India Badra og får nyte den så langt den rekker, før jakten på ny favoritt begynner.

Bagatelle - Hellstrøms siste måltid

2012-01-04T23:03:00.002+01:00

Jeg kom meg aldri innenfor dørene hos Bagatelle i Hellstrøms regjeringstid, men i nyttårshelga har jeg vært der likevel. Sittende krøllet sammen i sofakroken på hytta har jeg vært med på små og store historier fra Bagatelle fra den gangen Eyvind Hellstrøm overtok i 1982 til de stengte dørene i 2009.

Boka er spekket med fantastiske bilder og er en estetisk nytelse. Mot slutten så får også den som ønsker det oppskrifter på noen av spesialitetene fra restauranten. Det jeg koste meg med, var imidlertid historier om hasardiøse smuglerturer for å få tak i ordentlige råvarer, små og store personligheter med ditto ego både blant gjester og ansatte, om hvordan Hellstrøm har stått for det han har trodd på, iblant kraftig motstrøms, men likevel gjennomført. Det er historier om en rekke av dagens kjente kokker og deres tur innom grytene på Bagatelle, om kunst, kompromissløshet, tårer, krangler, rabiate inspektører fra Mattilsynet, om overraskelser både i regi av sjefen sjøl og rettet mot han. Boxerne til Hellstrøm (altså, hundene, ikke undertøyet) er også med og det samme er hans kvinner, ikke minst hans ekskone Hege som boka er tilegnet.

Jeg liker bøker om mat og matmiljøer, og kan finne like mye inspirasjon til egen matlaging av historier om råvarer og matretter som jeg finner i selve oppskriftene. I så måte er dette en fin bok å kose seg med en mørk vinterkveld. Og er det en ting jeg er sikker på, så er det at måltidet som ble servert i Bygdøy Allé 3 den 21. desember 2009 på ingen måte var Hellstrøms siste.

Hurra!

2012-01-02T20:15:00.004+01:00

Innlegget mitt om 6 retter uten stress vant Matbloggsentralens utfordring om nyttårsmat! Og jeg som aldri vinner noe som helst. Dette var stas.

Premien er 10 flasker av de nye Vår fruktmostene fra Sunniva. Når jeg har middagsgjester som ikke drikker alkohol, så kjører jeg iblant eplemost-meny med forskjellige sorter fra Ringi. Vår ligger angivelig i samme gata når det gjelder bruksområde, så dette gleder jeg meg til å prøve ut. Neppe med hele 6-retteren, selv om det hadde vært moro. Kongekrabbe og andeconfit er imidlertid i dyreste laget til hverdags, så vi får teste ut med noe annet. Ikke helt sikker på hva, men jeg er sikker på at både vesla og den kjekke mannen stiller frivillig som testkaniner.

Kokebøker

2012-01-01T22:44:00.011+01:00

Som hos mange andre matglade mangler det ikke kokebøker her i huset. Vi snakker et par hyllemeter, og noen av bøkene er hyppig brukt, andre fremdeles mer eller mindre uleste. Hva skal egentlig en som notorisk ikke følger oppskrifter med alle disse kokebøkene? Jo, jeg leser, koser meg, finner inspirasjon, idéer, plukker opp kombinasjoner jeg ikke hadde tenkt på og leser meg til en og annen teknikk. Aller best liker jeg bøker hvor forfatteren ikke bare deler oppskrifter, men også deler sine tanker rundt mat, råvarer og matglede.

Noen bøker er gaver, andre har jeg kjøpt selv. Noen er rasket med på salg, andre kjøpt til blodpris fordi jeg bare måtte ha boka der og da. Aller mest brukes kokebøkene når jeg skal ha gjester. Da forsvinner jeg gjerne bak en bokstabel og blir der en stund mens jeg henter inspirasjon, tenker kombinasjoner, smak, logistikk og gjestenes preferanser.

Min favoritt kokebok-forfatter er Nigel Slater, nettopp fordi han deler så mye av tankene sine bak matlagingen. I Real Food har han et helt kapittel om poteter hvor han skriver om tekstur, smak og bruksområder, hvordan pommes frites i hans øyne skal være forskjellig til en god biffmiddag og når han er bakfull. Slik skriver en kokebokforfatter som taler til meg.

Gjennom kokebøkene mine har jeg fått være med på Bagatelles historie, selv om jeg dessverre aldri fikk spist der selv, jeg reiser i Asia med Rick Stein og Gordon Ramsay. Jeg konsulterer Ingrid Espelid Hovig når jeg lurer på grunnleggende ting om norsk tradisjonsmat, og hennes rødrutete kokebok er nok den som har fulgt meg lengst og blitt brukt mest. En kjapp titt der røper at hennes fastelavensboller er vår faste bolleoppskrift og at fiskegratengoppskriften også er hyppig brukt.

Hvilke er dine favoritt kokebøker? Jeg kommer tilbake til flere av mine framover, under den nye etiketten kokebøker.

Ny dille: Ikke rør-brød

2011-12-31T08:58:00.001+01:00

No knead-baking har gått som en farsott i matblogg-Norge i høst. Jeg har sett det ene brødet lekrere enn det andre tryllet fram med minimalt av arbeid og med tid som viktigste ingrediens. Altså burde dette være brød som passet meg midt i blinken. Jeg har prøvd et par ganger, men lot meg ikke overbevise. Lenge lurte jeg på om jeg var den eneste som ikke syntes dette var lettvint, men et sant griseri på kjøkkenbenken. Så leste jeg om ikke rør-brød hos Ordentligmat.no, prøvde og ble regelrett forelsket. I mine egne brød.

Ikke rør-brød er rett og slett no knead som røres sammen, hever, brettes og etterheves i én og samme bakebollle. Ingen klissete deig på kjøkkenbenken, ikke noe behov for bakepapir for å transportere deigen, ingen bakebolle stående opp ned over deigen etter heving mens deigen tyter ut over benken og påfølgende behov for skrubbing av kjøkkenbenken etterpå. Om jeg er preget av mislykkede forsøk med no knead? Garantert, men nå har jeg altså funnet løsningen.

Grunnoppskriften på ikke rør-brød er som følger (lånt fra ordentligmat.no):

500 gram mel
1 gr tørrgjær (kvart teskje)
8-10 gram salt
4 dl vann

Bland det tørre først, tilsett vann og rør rundt til det er blandet. Ikke behov for å elte, kun blande. Gjør dette i en bakebolle og dekk til med lokk eller folie i 12-20 timer. Da skal deigen ha begynt å boble litt på overflaten og er klar for å brettes. Dette gjør du ved hjelp av en slikkepott som du bruker til å løfte deigen fra ytterkant og inn mot midten (fine, forklarende bilder her). Sett på lokk igjen, og la heve i to timer til. Etter halvannen time setter du ildfast form/gryte med lokk (jeg bruker min emaljerte le creuset) inn i ovnen på 260 grader (max varme i min ovn) slik at den er skikkelig varm når deigen er ferdig hevet. Ta gryta ut av ovnen og hell deigen over i gryta rett fra bakebollen ved hjelp av slikkepotten. Jeg strør gjerne et tynt lag mel i bunnen av gryta først, men dette er ikke nødvendig da den sterke varmen gjør at det dannes skorpe ganske umiddelbart slik at brødet ikke sitter fast. Stekes 30 minutter på 260 grader med lokket på. Deretter tar du lokket av, senker varmen til 230 grader og steker i 15-25 minutter til.

Ta brødet ut av gryta og la avkjøle. Foran deg har du nå et perfekt brød med sprø skorpe, saftig krumme med store hull og masse smak. Eneste oppvasken er en skje, en slikkepott og bakebollen.

I løpet av jula har jeg eksperimentert litt med melblandinger - fra kun siktet hvetemel, til en blanding av hvete og rug, fint og grovt - alt sammen har fungert like bra. Skal definitivt teste med urkorn som f.eks svedjerug når jeg får tak i det igjen på nyåret.

Pinnekjøttrester?

2011-12-30T08:00:00.003+01:00

Jeg regner med at det er flere enn oss som har laget mer mat enn det som ble spist i løpet av jula? Storfamiliens kapasitet på pinnekjøtt var også i år noe mindre enn vertskapet hadde tatt høyde for, med påfølgende rester. Lapskaus og betasuppe i ymse varianter er ypperlige å bruke pinnekjøttrester i, men etter noen dager med tradisjonsmat, er jeg som vanlig lysten på noe tomatbasert, litt småhot og unorsk. Dermed ble det pinnekjøtt i tomatsaus med potetmos en av dagene i romjula.

Til to personer brukte jeg:

renset pinnekjøtt
3 store sjalottløk, finhakket
1 boks gode hakkede tomater
1 kinesisk hvitløk
2 chilli uten frø og hinner
frisk timian
finhakket bladpersille
litt sukker
pepper, salt

Surr hakket sjalottløk myk i litt olje på middels varme sammen revet hvitløk. Tilsett hermetiske tomater, timian og chilli, og la koke ti minutters tid før du tilsetter renset pinnekjøtt og smaker til med salt, pepper og evt sukker for å runde av sausen. La sausen koke med pinnekjøttet i en 10-15 minutters tid. Rør i finhakket bladpersille helt mot slutten, og server med hjemmelaget potetmos.

En annen variant av samme er å gratinere pinnekjøttet med tomatsaus i ovnen, også her med potetmos til. Ser noen hakk lekrere ut enn varianten over, men litt mer grisete å spise.

Har du andre måter å bruke opp pinnekjøttrester?

Nyttårsmat på hytta

2011-12-29T15:57:00.009+01:00

Matbloggsentralen spør hva vi har tenkt å servere oss selv og eventuelle gjester på nyttårsaften. Vi har tenkt oss på hytta på fjellet, så menyen bærer preg av at det skal være godt, enkelt, ikke for mange ingredienser eller for mye oppvask etterpå. Satser derfor på en enkel toretters for to.

Hovedretten blir en lammegryte med sopp, rosmarin og en tomatisert saus med Snøfrisk i. Oppskrift og fremgangsmåte finner du her. Tenker at den er enkel å tilberede og egner seg godt inntatt foran peisen sammen med litt god Amarone i glasset. Denne lammegryta oppstod på kjøkkenet her i september en gang, og den kjekke mannen snakker ennå om den, så dette kan neppe gå galt. Tilbehør blir fine Gulløye-poteter som først skrubbes og kokes med skallet på, og så surres et par minutter i smør med friske urter i.

Og når en først er på favoritt-kjøret, så kan mannen like godt få favorittdesserten sin også. Han er en sucker for pannacotta, og jeg tror jeg lager en variant med to lag. Mørk sjokolade og en dæsj espresso i det underste laget, og vanlig vanilje oppå der. Jeg tar utgangspunkt i denne oppskriften fra BBC, men med litt mindre gelatin.

Ingen avansert nyttårsmeny her i år, men preget av favoritter og godt selskap. Og da er jo alt som det skal være.

(Har du lyst å stemme på hyttenyttårsmenyen min inne hos Matbloggsentralen, så er mitt bidrag nr 23 her, hvor også nr 30 er min.)

Julekortkveld

2011-12-19T22:21:00.003+01:00

I kveld har vi vært på nydelig konsert med Solveig Slettahjell, Tord Gustavsen og Sjur Miljeteig i kultukirken Jakob. Vakkert og utrolig stemingsfullt, og jeg fortsetter julestemningen her hjemme. Solveig synger fortsatt for meg, og jeg har satt meg ned ved et førjulsrotete spisebord for å skrive julekort.

Alt rotet av gavepapir og ren klesvask er skjøvet til halvdelen bak pepperkakehuset. Jeg har tent stearinlys, fått noe godt i glasset og setter meg ned med julekortbunken. Et og et tar jeg dem fram, og med hvert av dem mennesker som betyr noe for meg. Noen ser jeg fremdeles ofte og kan nøye meg med en julehilsen og takke for året som har gått. Andre har jeg ikke sett på mange år, men denne ene gangen i året sitter jeg likevel der og fører en slags samtale med han eller henne. Oppdaterer om året som har gått, hvordan livet er for tiden og dveler litt ved gamle, felles minner.

Julekortene betyr noe for meg, både de jeg sender og de jeg mottar, så i julestria prioriterer jeg heller julekortskriving framfor vask i kjøkkenskap. Som om jeg noen gang ville ha funnet på å vaske i kjøkkenskapene før jul.

Smak av sommer: Spaghetti med reker

2011-12-14T21:23:00.008+01:00

Når kalenderen preges av julebord og julelunsjer, utetilværelsen er dominert av sidelengs sludd og våt is og gaver plutselig dukker opp på de underligste steder i heimen, da begynner jeg å lengte til sommeren. Spaghetti med reker er en av mine sommerfavoritter, og den hentes med hell fram igjen når jeg trenger å fortrenge slaps og ubakte julekaker.

Du trenger:

spaghetti, linguine eller annen tynn båndpasta
ferske, nypillede reker
fersk chilli
bladpersille
økologisk sitron (1/2 - 1 per person, avhengig av hvor saftige de er)
god olivenolje
salt

I denne retten er jeg like mye på jakt etter smaken som heten fra chillien, så her fjerner jeg frø og hinner og bruker heller desto mer chilli. Hvor sterk chillien er og hvor sterkt en liker det varierer så mye at jeg ikke våger meg på mengder mer. Den kjekke mannen og jeg har litt forskjellige preferanser, så jeg tilsetter litt av chillien direkte i retten og resten serveres i en skål ved siden av. En grei måte å bruke chilli på enten en liker ulik styrke eller bare er usikker på hvor sterk chillien er.

Pill rekene og ha dem i en skål sammen med hakket bladpersille og chilli, saft og finrevet skall fra sitronen (kun det gule) samt raust med god olivenolje. Rør alt sammen inn i nykokt pasta, smak til med salt og la stå under lokk, men uten annen varme enn fra pastaen et par minutter slik at rekene varmes. Hell over i dype skåler, ringle litt olivenolje over og digg in.

Vintips: Ca Rugate Soave fra San Michele. En fruktig fin italiener med en liten restsødme som funker ypperlig opp mot chilli og sitron.

Et lite sommermåltid i desember. Anbefales på det varmeste.

Askepott?

2011-12-04T09:30:00.001+01:00

I den noe uventede serien gjenglemte sko presenteres i dag et par hvite høyhælte sko funnet på et bord i parken. Askepott har åpenbart lært at det er klønete å løpe med én sko, så etter å ha danset på bordene i parken i natt, løper hun hjem barføtt denne gangen.

Hun glemte kaffekoppen sin også.

Sofakontoret, lørdag morgen

2011-12-03T13:15:00.005+01:00

Lørdag morgen. Sove lenge, lage kaffe og sette seg i sofaen med sakspapirene og laptoppen for å gjøre ferdig det en ikke rakk i går. Kjenne at en får ting unna og skuldrene senker seg. Med en malende katt som står på sakspapirene og ser på en i håp om å bli kost litt med.

Sofakontor er helt ok.

Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?

2011-12-02T08:30:00.002+01:00

foto: Dons Signe Margrethe, Aftenposten

En skal alltid være litt forsiktig med å utrope byens beste av noe som helst, men når det kommer til hvem som har Oslos beste pølser, så finnes det bare én kandidat: Strøm-Larsen på Torshov. Der driver fjerde generasjon byens beste pølsemaker og kjøttforretning.

Idet du beveger deg oppover Vogts gate, kjenner du at du nærmer deg. Den umiskjennelige, forlokkende lukta av nyrøkte pølser finner deg før du finner den, og deretter er det bare å følge lukta. Eller køen, hvis du er så uheldig å først komme på at du vil kjøpe julematen der siste uka før jul. Da snakker vi 4 timers køer som normalt skulle tyde på matmangel og rasjonering. Likevel går folk hit. Midt i verste julestria. Undrer en seg over dette, så er det det sikreste tegnet på at en aldri har smakt julepølsene og sosissene deres, som selvsagt kan kjøpes både rå og ferdig kokt. Og en forvillet vestlending vet at her får en også ordentlig pinnekjøtt, røkt eller urøkt. Korte eller lange pinner, oppskåret der og da.

Kjøttdisken utenom pølsene står ikke tilbake for noen av byens andre slaktere. Mindre alligator, struts og vaktler enn hos visse andre. Dette er stedet for svinenakke med eller uten bein i akkurat så store stykker som du ønsker det, for oksehaler, margbein og mørkerøde, myke, perfekt marmorerte entrecoter.

Jeg tror dessverre at Strøm Larsen ikke bare er byens beste, men også siste pølsemaker. Det er synd og et lite paradoks at slike håndverk dør ut i en tid hvor mat fra bunnen og det å være opptatt av råvarene har fått en ny renessanse. Eller kanskje er det slike trender som redder de få som er igjen?

Selv fryder jeg meg hver gang jeg besøker denne butikken som har vært i hendene på en og samme familie siden 1904. Hvor det myldrer av folk både foran og bak disken, hvor du kan få hva det skulle være og gjerne et godt råd eller to med på kjøpet. Og alltid kommer ut med et par pølser ekstra, uansett hva som opprinnelig stod på handlelista. Det er helt ok.

Sesongforvirret

2011-12-01T08:00:00.000+01:00

Litt usikker på hvem som er mest forvirret, jeg eller denne nyutsprungne ringblomsten i bakgården, men vi skriver da vitterlig 1. desember?

Benkene på Llandudno pier

2011-11-30T08:00:00.006+01:00

I forbindelse med drømmereisen til Great Orme Lighthouse var vi daglig innom den nærmeste byen - Llandudno. En typisk britisk liten badeby med bred strandpromenade hvor smale, pastellfargede hotell lå tett i tett og hvor det på vinterstid er gamlinger med og uten rullator som regjererer. I enden av strandpromenaden lå en nydelig pir som strakk seg langt ut i sjøen, med en staselig bygning i enden og fine minnebenker langs hele veien utover. I sesongen er nok denne piren mest av alt et tivoli, men nå var den rolig, vakkert og forblåst.

Jeg har alltid vært fascinert av disse minnebenkene, og fikk en solid dose da vi var i Edinburgh. Uten å på noen måte bli lei av den grunn.

Mange av benkene på piren i Llandudno hadde plaketter som fortalte om feriegjester som kom tilbake hit år etter år, som hadde gjort feriebyen til sin.

Andre mintes hverandre, merkedager og sine avdøde. Vi var i Wales like etter Remembrance Day, og flere av benkene var pyntet med blomster, kort og andre hilsener. Rørende og en fin måte å minnes på.

Til og med i selve brygga var det plaketter å finne. Som denne, som jeg nesten tråkket på før jeg så.

Alt sammen på denne vakre piren i den forblåste, sesongforlatte badebyen en novemberdag under en svart og mektig himmel. Fine stedet. Jeg drar gjerne tilbake.

Gata taler

2011-11-29T10:42:00.002+01:00

Fikenmarmelade til ost

2011-11-27T08:00:00.004+01:00

Fra å være skikkelig ostepyse er jeg de siste årene blitt stadig gladere i ost. Faste oster, myke oster, hvite oster og blå oster. Ordentlige oster som smaker noe. Jeg er imidlertid fremdeles ikke veldig tøff på de hårete blåmuggostene eller oster som lukter skarpt, men jeg har oppdaget at det rette søte tilbehøret gjør at jeg våger meg på langt tøffere oster enn uten. En favoritt i så måte er krydret fikenmarmelade. Siden jeg ikke har funnet akkurat den jeg vil ha i butikken, lager jeg like gjerne min egen.

Til et stort glass marmelade bruker jeg:

15 tørkede fiken - prøv å finne noen som er myke og lukter friskt og søtt
3 kanelstenger
4-5 hele stjerneanis
en vaniljestang som tidligere er brukt i f.eks pannacotta
2-3 ss brunt sukker av den klissete typen
en god skvis flytende honning
rødvin og/eller portvin
evt litt sitron

Hakk fiken i mindre biter og ha i en gryte sammen med krydder, sukker og honning. Hell på nok rødvin og/eller portvin til alt er dekket. Bruker du bare portvin, kan du redusere mengden sukker og honning til et minimum. Det kan være lurt å tilsette bare deler av sukker/honning fra begynnelsen og så smake seg fram og tilsette mer etter smak. La småkoke en times tid og tilsett mer vin, evt vann, hvis det blir for tørt. Tilsett litt sitronsaft hvis du synes det er for søtt. Avkjøl og la stå natten over med de hele krydderne i for å trekke maksimalt med smak. Dagen etter plukker du ut krydderne og justerer eventuelt tykkelsen. Er marmeladen for tynn, så lar du den koke litt til. Er den for tykk, så koker du opp og tilsetter litt mer væske. Avkjøl og ha i glass med tett lokk.

Det lukter jul, sa kjæresten da jeg kokte fikenmarmelade sist. Ikke så rart, kryddersammensetningen tatt i betraktning. Smaker nydelig sammen med moden camembert eller blåmuggost til julefrokosten, eller hva med å lage dobbel porsjon og gi bort halvparten til jul sammen med en god ost?

Kjoleluksus

2011-11-25T16:00:00.002+01:00

Når bestevennen først ikke vil bo i Oslo, så synes jeg det er helt greit å ha han i London. Det gir meg den perfekte unnskyldning til å dra dit når det måtte være, og agendaen trenger ikke være mer enn å krølle meg i sofaen hans med et glass vin og masse skravling. Det er imidlertid en kjensgjerning at London er en by som også innbyr til shopping, og jeg har etter hvert funnet mine butikker der borte.

For en som sliter litt med størrelsene her hjemme, er det en sann fryd å shoppe i England. Mange av kjedebutikkene har nemlig en størrelse ekstra øverst på skalaen i forhold til norske kjeder, og dermed åpner mulighetene seg. Og når favorittbutikken har gode nettsider og bestevennen skal på Oslo-besøk, så går det an å bestille seg kjoler. I helga kom han med den store kofferten og intet mindre enn seks nye kjoler til meg. Samtlige satt som et skudd, og jeg går inn i julebord- og julesesongen med et skikkelig luksusproblem: Hvilken av de nye kjolene skal jeg ha på meg i dag, tro? :)

Chilli con carne - perfekt comfort food

2011-11-24T23:33:00.003+01:00

Når formen er dårlig, smaksløkene redusert og en har tilbragt dagen vekselvis i senga og på sofaen, da trenger en smaksrik comfort food som river litt. Med andre ord, så trenger en chilli con carne.

Til en cirka 4 porsjoner bruker jeg:

400 gram karbonadedeig
2 små løk
4 fedd hvitløk
2 chilli
3 bokser hakkede tomater
2 store paprika, evt 3 små. Jeg brukte gul og rød
1 boks/kartong store, hvite bønner
1 boks/kartong kidney-bønner
2 toppede ts malt spisskummen
4 toppede ts paprikapulver
litt røkt paprikapulver
salt, gjerne en klype røkt salt hvis du har
2 ts tørket oregano
hakket frisk koriander
litt revet cheddar

Stek karbonadedeig, løk og hvitløk. Tilsett krydder og la det surre et minutts tid før du tilsetter tomatene. Jeg fjerner frø og hinner fra chillien før den går i gryta, og så tilsetter jeg heller litt mer tørket ved behov. Rør godt og la koke under lokk en halv times tid. Hadde jeg hatt ordentlig oksekjøtt i hus, så hadde jeg brukt det og latt det koke 2-3 timer, men karbonadedeig er en rask hverdagsløsning. Tilsett paprika som du har kuttet i biter og bønner som er godt skylt i dørslag. Smak til med salt. La såvidt koke 10-15 minutter til.

Rør i hakket koriander like før servering, hell i dype skåler som egner seg for sofaspising. Finn en skje, pakk deg selv inn i et pledd og topp chillien med litt revet cheddar. Så er du klar for å innta genialt oppfriskende comfort food akkurat hvor du selv vil.

Rødbetepuré

2011-11-21T13:04:00.000+01:00

I høst har jeg for alvor fått smaken på rødbeter. Ikke de syltede på glass, men ferske rødbeter med den helt spesielle søte, lett jordaktige smaken. Den fantastiske fargen vitner om et høyt innhold av antioksidanter, og rødbeter inneholder også mye kostfiber og B-vitaminet folat. En av rødbetefavorittene i høst har vært rødebetegrateng, men hvis en vil ha enda mer fokus på den fantastiske fargen og i tillegg en silkemyk konsistens, da er rødbetepuré tingen.

Til 10 personer brukte jeg:

12 store rødbeter
godt med Kviteseidsmør. Litt usikker på mengden, men kanskje 200 gram?
cirka 20 soltørkede tomater i olje
1 beger creme fraiche
salt og pepper

Skrell rødbetene og del i grove biter. Bruk engangshansker for å slippe lilla hender, eventuelt kan du smøre hendene godt med litt olje først. Da fester fargen dårligere på huden. Dekk rødbetene med vann og kok til de er møre, cirka 20 minutter. Hell av vannet og la dampe skikkelig. Tilsett finhakkede soltørkede tomater og smør, og mos med stavmikser. Smak til med salt, pepper og creme fraiche. Jeg brukte et helt beger denne gangen, men det kan være for mye hvis det er mye fukt igjen i rødbetene, så prøv deg fram.

Puréen på bildene ble servert til konfiterte andelår, men den er også nydelig til hvit fisk eller annet stekt kjøtt. Evt kan den spises med skje som den er.

6 retter i gode venners lag

2011-11-20T11:16:00.010+01:00

Er det mulig å invitere gjester på en 6-retters middag uten å verken slite seg ut i forkant eller å stå på kjøkkenet under mesteparten av festen? Jeg bestemte meg for å prøve og serverte følgende:

Antipasti med parmaskinke, fennikelsalami, salami picante, manchego, oliven, kapers og ovnsbakte cherrytomater
Ribolla Gialla, en italiensk oransjevin som var et nytt og spennende bekjentskap

Kongekrabbe naturell med fennikelsalat og ramsløkaioli
Lanson black label champagne

Konfiterte andelår med rødbetepuré og aspargesbønner
Malvira' Barbera D'Alba fra San Michele

Mojito-sorbet

Brie, St Agur og Hulderost med kjeks og fikenmarmelade
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Tolags pannacotta med espresso og mørk sjokolade i den nederste delen og friske bringebær
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Konklusjonen er helt klar: Visst går det an. Med unntak av litt opplegging på tallerkner og fat ut og inn, så satt vertskapet rundt bordet og koste seg sammen med gjestene sine hele kvelden. De fineste gjestene og den fineste kvelden.

Å glede seg

2011-11-19T12:04:00.008+01:00

I kveld skal jeg samle de beste vennene rundt et pent dekket bord med glass og bestikk i trengsel. Vi skal spise oss gjennom rett etter rett med gode viner til. Alt det beste jeg vet. Bestevennen har kommet fra London med fine kjoler til meg i kofferten, og sitter nå på barnerommet og leker med femåringen. Mannen smårydder og jeg sjonglerer litt med dessertlaging, marmeladesmaking og kongekrabbekoking, og kjenner med hele meg at jeg gleder meg til i kveld.

Menyen er planlagt i lengre tid, og til tross for seks retter, så har vertinnen tenkt å bruke minimalt med tid på kjøkkenet etter at gjestene har kommet. I forkant har jeg lånt litt tallerkner her, en ismaskin der, og i går kveld koste vi oss på kjøkkenet med å gjøre ting vi kan og ting vi ikke kan, med hvert vårt glass vin.

Bestevennen er fremdeles rosa på hendene etter å ha skrelt rødbeter til den store gullmedaljen. Rødbetepuréen har den vakreste fargen og skal få smakfullt følge.

Å glede seg er iblant halve moroa.

Ovn- og gaffelsaus med pasta

2011-11-10T22:15:00.006+01:00

Ovn- og hvaffornosaus, sa du? Jo altså. Jeg har en forkjærlighet for mat hvor alt puttes i en gryte. Og for mat hvor tid er en vesentlig ingrediens. Kan jeg putte gryta inn i ovnen og la den stå der noen timer, ja da er jeg rett og slett litt lykkelig over å ha en gryte stående der. Merkelig. Jeg vet.

Tomatbaserte sauser er mer min greie enn tunge fløtebomber, og jeg er en sucker for pasta. Spesielt etter at jeg oppdaget hvor godt og enkelt det er å lage sin egen. Denne pastasausen med oksekjøtt som først stekes og så står mange timer i ovnen og småputrer i tomatsaus før kjøttet rives i stykker med gaffel og røres inn i sausen igjen, den er dermed midt i min gate.

Til 6-8 porsjoner trenger du:

1,2 kg okse høyrygg eller annet godt grytekjøtt
2 rødløk
3 kinesiske hvitløk
1 stor gulrot
ca 50 gram salami picante
2 bokser hermetiske tomater
en halv blå castello
1/2 liter rødvin
frisk timian
salt, pepper
smør til steking

Del kjøttet i grove stykker, salte, pepre og brun det i smør. Legg til side og surr hakket løk, revet hvitløk, gulrot (jeg river begge deler på mitt ekstra grove Microplane-jern) og salami picante i små terninger. Når løken er myk og gyllen, tilsetter du blåmuggosten og lar den smelte før du har i tomater, vin og finhakket frisk timian. Kok opp og sett gryta (med lokk) i ovnen på 120 grader.

Etter cirka tre timer tar du ut gryta, fisker kjøttbitene opp av sausen og lar dem avkjøles litt mens du lar gryta stå og putre på komfyren uten lokk. Riv kjøttet i stykker med to gafler og ha det tilbake i sausen. Aller best blir sausen om du nå lar den avkjøles og varmer opp neste dag. Da har smakene fått satt seg enda mer, og kjøttet har gått enda mer i oppløsning i sausen. Tilsett evt litt vann når du varmer opp hvis sausen er blitt veldig tykk.

Server med fersk pasta. Jeg laget tagliatelle etter denne oppskriften og hadde revet parmesan over ved servering. I all (manglende) beskjedenhet så var dette en veldig god pastasaus, og Baroloen den kjekke mannen valgte til var en både god i seg selv og en god match til maten - en Suoi Barolo 2007 fra Villa Montisel.

Høres det avskrekkende ut med mat som har tre timers koketid? Utover timingen, så er ikke dette mer arbeid enn annen pastasaus. Du må bare ha tid.

En del av ingrediensene havnet oppi gryta som følge av at de lå i kjøleskapet og burde brukes opp, som osten og salamien. Erstatt, utelat og tilpass ut fra hva du selv liker og har tilgjengelig, men følger du prinisppet her, så lover jeg nydelig pastasaus. I en rett som dette er stykningsdeler som høyrygg og bog bedre enn de magrere stykkene. Jeg likte godt den diskrete, men likevel gjenkjennbare smaken av blåmuggost i denne sausen, samtidig som den på ingen måte var kremet slik sauser med ost i ofte blir. Her var den mer et krydder, og det funket godt.

Lag gjerne stor porsjon og frys ned. Hverdagsluksus i fryseren er ikke å forakte neste gang du ikke har verken inspirasjon eller ork til å lage noe.

En drøm i oppfyllelse: Great Orme Lighthouse

2011-11-06T09:49:00.002+01:00

For 10-15 år siden leste jeg en artikkel i Aftenposten om et gammelt fyr i Wales som var gjort om til et bed & breakfast med 3 rom. Jeg har drømt om å dra dit siden, og takket være en snill mann og en spesiell anledning har drømmen nå gått i oppfyllelse.

Ytterst på en grønn klippe med utsikt over havet i tre retninger. Vi bodde i Lamp Room, rommet som har selve glasskuppelen der hvor fyrlykta stod som en del av rommet. Her snakker vi ikke rom med utsikt, men utsikt med rom.

mot vest

mot nord

mot øst

Noe du vil ta en nærmere titt på? Rommet har selvsagt kikkert.

Great Orme Lighthouse drives som bed & breakfast, så utover frokost må en ordne måltidene selv. Det er imidlertid ikke mer enn et par kilometer inn til Llandudno som er nærmeste by, og en kan handle det en trenger der. På fyret kan en for eksempel stappe kjøleskapet fullt av champagne, og så bare nyte utsikten. Nyte boblene, selskapet, lyset og utsikten.

Vi fikk lest litt, gått tur i nydelig terreng, kjent på vinden, spist god mat og prøvd den lokale pubben. Men mest av alt satt vi i glasskuppelen vår og så på lyset mens vi lot champagnekorkene sprette mot Irskesjeøen. Mens vi sukket over hvor heldige vi var som faktisk var her.

Poetiske benker

2011-11-05T22:18:00.009+01:00

Jeg har tidligere vist fram min forkjærlighet for minnebenker, og jeg snubler over disse mer eller mindre over alt i Storbritannia. Her i landet er de langt sjeldnere, selv om jeg har funet hvertfall én her i byen.

På tur langs Akerselva nylig la jeg plutselig merke til små plaketter på noen av benkene der. Ikke minneord, men små setninger, utsagn og fraser. Sett dem sammen eller la de leve hver for deg. Se dem eller gå forbi lykkelig uvitende. Jeg skal ut og lete etter flere.

Ta av deg skoene

2011-10-26T08:48:00.004+02:00

..før du går på rød mann. Nytt asfaltjungelord.

En kjappis i solnedgangen

2011-10-12T22:03:00.005+02:00

Noen ganger er alt som skal til for å løfte en vanlig hverdagsettermiddag at noen får en god idé. For eksempel at en etter en kaffe i byen kan dra ned på Vippetangen for å ta en runde med Oslobåten før sola går ned. Og gjøre det.

Ikke gå i land noe sted. Bare sitte på soldekket helt alene.

Skogen på byøyene har fått høstfarger, og vannet farges av sola som går ned. En og annen forfrossen fisker er ute, og en kajakkpadler sklir forbi med votter på.

Vi nyter det hele, kjenner at skuldrene har senket seg litt og tenker at jammen er det mulig å få bra valuta for 27 kroner her i byen. De dekker til og med bussen hjem.

Fraværsassistent

2011-10-04T12:53:00.002+02:00

Bloggen er sørgelig forsømt i det siste på grunn av sykdom, men jeg kommer snart sterkere tilbake.

Leselys

2011-09-26T09:57:00.003+02:00

Jeg elsker taklampa i caféen på Litteraturhuset. Skikkelig leselys.

Hvordan lage kyllingkraft

2011-09-20T11:25:00.004+02:00

Kraft er en av disse tingene jeg for noen år siden aldri engang vurderte å lage selv, men som strengt tatt er noe av det minst kompliserte en kan gjøre på et kjøkken. Den viktigste er å la kraftgryta stå og koke lenge. Jo lenger, jo mer smak. Etter gårdagens kyllingmiddag, havnet følgende i kraftgryta:

skroget fra en kylling (jeg brukte Stangekylling)
et par stilker selleri
en halv fennikel
det grønne fra en purre
1/4 sliten rød paprika

Kraftgryta er ofte slitne grønnsakers lykkelige endelikt her i huset. Hvilke grønnsaker jeg bruker avhenger av hva jeg har liggende. Gulrøtter, forskjellige typer løk, persillestilker, sellerirot og urter er fine å bruke i kraft. Unngå kål og lignende grønnsaker.

Hell på nok kaldt vann til at alt er dekket, kok opp, skum av og sett gryta med lokket på inn i ovnen på 100 grader. Der lar du den stå minimum 3-4 timer, gjerne natta over. Sjekk væskestanden og fyll evt på litt mer vann før du tar natta. Hvor mye som fordamper avhenger av hvor tett lokket er og hvor varm ovnen din er. Kraft kan selvsagt også kokes på vanlig plate, på lav varme slik at det såvidt syder.

Etter endt koketid siler du fra selve krafta og avkjøler raskt. Fettet i krafta samler seg da på toppen og kan tas enkelt av med en skje. Etterpå koker du krafta ytterligere inn (uten lokk) hvis du ønsker den enda mer konsentrert. Min erfaring er at om jeg lar kraftgryta stå natta over, så trenger den ikke kokes inn ytterligere. Fryse ned i små porsjoner, evt i isterningposer, så har du passe mengde kraft når du trenger det, f.eks til en rask mandagssuppe.

Bruk stemmeretten!

2011-09-11T09:45:00.001+02:00

ill: Ørjan Jensen

Jeg var ikke alene om å føle meg hjelpeløs etter terrorangrepet 22/7. Hva kan hver og en av oss gjøre for å motvirke denne typen krefter og holdninger? Jeg har ikke noe godt svar utover at vi alle kan bli litt modigere og bry oss litt mer. Vi kan våge å imøtegå noen av mytene og ta noen av diskusjonene, istedet for å vike unna fordi det oppleves som håpløst å diskutere med troll.

Jeg håper at sofa-Norge reiser seg og benytter stemmeretten. 22/7 var et direkte angrep på demokratiet vårt, og det skal ingen få ta fra oss. En historisk høy valgdeltakelse hadde vært et suverent svar å gi.

Finner du ikke noe parti du er enig med? Da bruker du lista til de du er minst uenige med. Slik slipper du at de du er mest uenige med bestemmer, og så skal du få lov til å klage etterpå hvis du er misfornøyd med hvordan de styrer.

Bruk stemmeretten!

Som man roper i skogen...

2011-09-10T07:44:00.000+02:00

...titter den skremt tilbake.

Septembersommer i Oslobyen

2011-09-09T07:00:00.000+02:00

Plutselig er sommeren over, og jeg står der om morgenen og lurer på om jeg skal gå for bare legger eller ullstrømpebukse. Ender opp med noe midt imellom, helgarderer med paraply i veska og kommer meg avgårde.

Når jobbdagen er over, har sola inntatt Oslobyen. Folk surrer forvirret rundt i en blanding av shorts og skjerf, og jeg kjenner sola varme en jobbstresset kropp. Skuldrene synker et lite hakk, smilet blir litt bredere, og på torget har min faste blomster-pusher knallpris på solsikker. Dagen blir ikke dårligere av det, og jeg går avgårde med en bukett så stor at den rett og slett er tung.

Femåringen hopper av glede over solsikker idet jeg henter i barnehagen, og vi bestemmer oss for å drøye middagen litt og gå innom på stamcaféen på vei hjem.

Septembersommer i Oslobyen er ganske fint.

Mellom tekst og trompet

2011-09-08T08:27:00.003+02:00

Hva er bedre enn å tilbringe kvelden med en av sine favorittmusikere live på scenen? Jo, å se han i tospann med forfatteren av en av de bøkene som har gjort mest inntrykk de siste årene. Og nettopp det fikk jeg på Litteraturhuset i går, da de inviterte til Mellom tekst og trompet, en forestilling med musiker og trompetist Mathias Eick og forfatter Rune Christiansen.

Konseptet er nytt fra Litteraturhusets side, og like enkelt som spennende. De leker Kirsten giftekniv mellom forfatter og musiker, men legger ingen føringer til hva disse to faktisk skal framføre på scenen. Mathias og Rune hadde aldri møtt hverandre før, men fant åpenbart inspirasjon hos hverandre.

På scenen framføres en tekst som bygger på noe Rune Christiansen har skrevet før, men som er kraftig komprimert og til dels framstår som løse setninger og fragmenter. Ord og setninger som maler stemninger og situasjoner slik bare han kan. Sammen med ordene følger Mathias' trompettoner, og ord og tone bygger hverandre opp, ikke ned. De veksler mellom hvem som har hovedrollen med den største selvfølgelighet, og det funker. I tillegg til trompeten har Mathias med seg en Casio synth, og her ser en ikke bare trompetisten Mathias Eick, men musikeren Mathias Eick i fri utfoldelse. Synth er ikke nødvendigvis min greie alltid, men dette er moro.

De holder på en times tid, tar imot applausen og tusler av scenen. Musikeren åpenbart litt mer vant til dette enn hva forfatteren er. Selv sitter jeg igjen med samme følelse som jeg har hatt på Litteraturhuset før, f.eks da jeg hørte Lars Saabye Christensen lese høyt fra Berhard Hvals forsnakkelser før den var ferdig, nemlig å ha fått oppleve noe ganske unikt. Noe langt mer enn høytlesning og noe langt mer enn en konsert. En veldig veldig fin kveld.

Lasagne med lam, grønnkål og pecorino

2011-09-05T20:50:00.004+02:00

En vet at en er et håpløst matvrak når en sitter på jobb og gleder seg til å komme hjem og lage middag av restene fra helga. Eller strengt tatt restene av restene. Etter lørdagens lammegryte med Snøfrisk kokte jeg kraft på beina, og kjøttet jeg plukket av beina etterpå ble basis for dagens lasagne. Høres det tørt ut med kjøtt som har kokt i timevis for å bli kraft? Ikke hvis en lager kraft i ovn på lav varme. Derimot får en mørt kjøtt som faller fra hverandre og som er perfekt i f.eks pastasaus.

Til en person brukte jeg:

4 blader grønnkål
ca 150 gram kokt lammekjøtt
1/2 rødløk
1 rød chilli uten frø
et par champignon
en boks tomater
en kinesisk hvitløk
lasagneplater
pecorino (hard italiensk ost laget av sauemelk)
smør
litt lammekraft (ca 1/2 dl) - kan sløyfes
en liten fløteskvett - kan sløyfes
frisk hakket rosmarin og timian
salt, pepper

Lammekjøtt, finhakket rødløk, sopp og revet/finhakket hvitløk surres i litt smør. Tilsett tomater, kraft, fløte og litt revet pecorino. Smak til med urter, salt og pepper. Til denne sausen syntes jeg det passet med en tydelig smak av rosmarin, men dette regulerer du selv. Imens surrer du strimlet grønnkål i litt smør sammen med hakket chilli. Etter et par minutter har du i en liten skvett vann, har lokk over panna og lar surre til grønnkålen faller litt sammen.

Legg saus, grønnkål, revet pecorino og lasagneplater lagvis i en liten ildfast form. Avslutt med saus og et tynt lag pecorino. Stekes i ovn på 220 grader i 40 minutter. Serveres med friske cherrytomater. Og eventuelt et resteglass vin fra helga. Jeg hadde en slant Amarone igjen, og den smakte ypperlig til.

Beste restemandag på lenge.

Lammegryte med snøfrisk og sopp

2011-09-04T18:33:00.009+02:00

I min matglade venninnegjeng har lammegryte med Snøfrisk vært en snakkis ganske lenge. Jeg har aldri smakt den, ei heller sett oppskriften, men slike ting popper plutselig fram fra bakhodet idet en står i butikken og lurer på hva en skal putte oppi kveldens lammegryte for litt variasjon? Jo, Snøfrisk. Oppi handlekurven med osten, og der fikk den selskap av noen fine østerssopp, friske urter og søte, små nypoteter.

Til fire personer som ble så mette at det gjorde vondt brukte jeg:

1,5 - 2 kg utbeinet lammekjøtt i stykker. Jeg brukte lårskiver.
et par håndfuller østerssopp. Annen sopp fungerer også.
en boks tomater, f.eks Mutti
2-3 dl hvitvin (kan evt erstattes med syrlig eplejuice, evt vann og litt hvitvinseddik)
en kinesisk hvitløk
frisk timian og rosmarin, finhakket
2 rødløk
3 gulrøtter
6 store tomater
en boks Snøfrisk
salt og pepper

Lammekjøttet stekes ellers grilles i grillpanne slik at det får fine striper, men ikke blir gjennomstekt. Samtidig surrer du soppen gyllen i litt smør, og kjøtt og sopp legges over i en gryte som tåler stekeovn. Salte og pepre mellom lagene, ha over en boks med tomater og fyll på med hvitvin til det dekker kjøttet. Ha oppi urter, hvitløk og Snøfrisk, og la det hele koke opp før du setter gryta med lokk på inn i ovnen på 125 grader. Der får den stå halvannen time før du har oppi gulrøtter delt i biter og rødløk som du på forhånd har surret i litt smør. La stå en time eller to til. På så lav varme blir kjøttet bare mørere, og gulrøttene beholder konsistensen bedre enn om du koker på høy varme.

Et brett tomater ble stekt/tørket i ovnen sammen med gryta (se her for fremgangsmåte) og rørt forsiktig inn i gryta før servering. Gryta ble servert med små nypoteter. De ble kokt med skallet på og fikk litt smør, timian og rosmarin på seg før servering. I glassene var det Amarone, noe som på ingen måte var galt til.

Flere oppskrifter med lam finner du her.

Forfyllede plommer

2011-09-03T18:57:00.005+02:00

I kveld henter jeg fram en av mine tidligere signatur-desserter. Plommer og bjørnebær druknet i cognac og lønnesirup.

Jeg fikk tak i gode, økologiske Opal-plommer i dag, delte disse i fire og blandet i en kurv bjørnebær. Så slumper en i vei med cognac og lønnesirup, en liten dæsj vaniljeekstrakt og lar stå og trekke noen timer. Vil bli servert med yoghurt-krem - 50/50 tyrkisk yoghurt og vanlig pisket kremfløte søtet med melis slik at den er søt, men fremdeles frisk.

Lammegryta står i ovnen, kraft koker på komfyren og desserten er klar. Nå kan gjestene bare komme.

Lam og grønnsaker i ovnen

2011-08-25T20:29:00.003+02:00

I ferien fikk vi tak i noen gode stykningsdeler lam som ropte på masse grønnsaker, rødvin, tid og godt selskap. Det fikk det. Du trenger:

200-250 gram lammekjøtt per person
cherrytomater
paprika
rødløk
blomkål
hvitløk
frisk timian
salt, pepper
en slant rødvin
smør

Kjøttstykkene ble saltet, pepret og surret i smør på sterk varme slik at kjøttet fikk fin stekeskorpe. Deretter ble kjøttet lagt i ildfast form sammen med grønnsaker, noen klatter smør, masse frisk timian og hvitløk. Litt rødvin likelig fordelt med noen centimeter i bunn av formen og ditto i kokken, og inn i ovnen med det hele. Formen, ikke kokken. Jeg lot det stå et par drøye timer på 175 grader, noe som gjorde kjøttet gjennomstekt, men saftig.

Lam er ikke direkte lett mat, så for å hindre at måltidet ble for tungt, droppet vi poteter og laget blomkålpuré til. Kok opp blomkål i buketter, hell av vannet, la dampe litt, tilsett noen gode klatter med smør og litt fløte hvis du har. Mos med stavmikser og smak til med salt og pepper.

Server med god rødvin til og venner rundt bordet. Jeg gleder meg til høst og lammesesong!

Aioli med ramsløk

2011-08-21T00:50:00.000+02:00

Hvis en har vært på Bondens marked og funnet fine, økologiske egg, har foccacia stående i ovnen og samtidig er litt spent på hvordan det egentlig gikk med ramsløkpuréen som ble frosset ned i isterninger, da er det bare én fornuftig ting å gjøre. Lage aioli. Ramsløkaioli.

Aiolien lages som vanlig, men i stedet for hvitløk tilsettes ramsløkpuré. Til en porsjon med 3 eggeplommer og 3 dl olje brukte jeg 2 isterninger med ramsløk, noe som tilsvarer ca 4 ts av den du kjøper på glass. Da får du en aioli med en fin lysegrønn farge og som ikke er for sterk, men som likevel smaker distinkt ramsløk. Og som funker veldig godt til å dyppe nystekt foccacia i.

Suppe med tørket steinsopp

2011-08-19T23:14:00.006+02:00

Med kroppen full av forkjølelse og regnvær ute, så er det bare en ting å gjøre. Lage suppe. Spørsmålet er bare hva slags suppe. Her ble det soppsuppe i dag, inspirert at Matbloggsentralens sopputfordring.

en rødløk
en kurv med aromasopp
smør til steking
en liten pose tørket steinsopp
fløte
vann
oksekraft
timian, salt, pepper og evt litt sitron

Hell kokende vann over steinsoppen slik at den får svelle. Kutt rødløk og surr den myk i litt smør på middels varme sammen med aromasoppen og en liten klype timian. Når soppen begynner å falle litt sammen, tilsettes steinsoppen, vannet den har ligget i, oksekraft og fløte. Alt får koke i tyve minutters tid før du jevner det med stavmikser eller i blender. Hell tilbake i gryta hvis du har brukt blender, tilsett vann til passe tykkelse og smak til med salt og pepper. Ta evt i noen dråper sitron til slutt.

Hell opp i dype skåler, slurp i vei og innse at høsten er kommet. Host.

Sommerfest

2011-08-17T22:21:00.007+02:00

Når en er på ferie langt fra Oslobyen, så er det om å gjøre og benytte seg av den lokale tilgangen på råvarer. I tillegg til sjøkreps til priser som får en utflyttet vestlending til å lengte hjem, fyller vi handleposene med ferske reker og krabbe. Og chablis og god eplemost. På vei ut i bilen oppsummerer vi at vi nok har kjøpt alt for mye, så vi ringer like godt og inviterer noen venner i tillegg til familien.

Til en ordentlig sommerfest må en ha blomsterkrans, så blomster plukkes og krans lages. Underveis hjelper vi en sau som har satt hodet fast i gjerdet.

På kjøkkenet piskes aioli, og i ovnen står et brett med marengs. Ifølge femåringen blir det nemlig ikke skikkelig fest uten søtt, og hva er vel søtere enn små, lette pikekyss?

Kald chablis i glassene, sol i nakken, reker pilles, kreps renses, aioliskålene sendes rundt og latteren sitter løst. Magen blir som vanlig mett før øynene, og til slutt sitter vi der og mauler krepsehaler som bare dyppes i aioli før de stappes i munnen. Skikkelig dekadent ferieluksus.

Sommerfest

Høst? Nå?

2011-08-16T09:49:00.002+02:00

Greit nok at selve ferien er over, at skolene starter og sånt noe, men det skal da ikke ligge gule blader på bakken allerede? I midten av august?

Forsonende var det imidlertid at det var formet som et hjerte, og en glad femåring hinkehoppet inn i barnehagen med bladet i ene musefletten.

Ramsløkpuré

2011-08-15T20:54:00.003+02:00

Ramsløk er en viltvoksende løkplante med store grønne blader som egner seg ypperlig i matlaging. Dessverre vokser det ikke ramsløk her jeg bor, men i skogholtet nedenfor barndomshjemmet mitt er hele bakken dekket. Min snille mamma plukket ramsløk der i vår, grovhakket og frøs ned, og jeg fikk et par glass med meg hjem fra ferie.

Ramsløken tinte selvsagt på vei hjem, så jeg valgte å lage ramsløkpuré. Tint ramsløk ble helt i blenderen sammen med litt maldonsalt og akkurat nok olje til at det ikke pakket seg i bunn av blenderen, men heller ikke ble rennende. Jeg brukte en blanding av solsikkeolje og god olivenolje. Ettersom jeg ikke hadde små glass, valgte jeg å fryse ned i isterningformer. Når frossen, samler jeg terningene i en liten boks og har akkurat passe mengde til bruk når jeg trenger det, for eksempel som tilsetning i aioli.

Ramsløk er en vårplante, og best resultat får en selvsagt om bruker ferske blader. Har en ikke mulighet for det, er imidlertid ikke noen glass fra mammas fryser å forakte.

Venter på bussen?

2011-08-10T19:21:00.003+02:00

Hvor mange busskur er det egentlig plass til på en buss?

Det enkle er noen ganger det beste

2011-08-07T09:00:00.000+02:00

Når en først har et stykke ytrefilet av lam av beste kvalitet, så er det ikke vits i å gjøre så mye med det. Salt, pepper og grillpanne. Et par minutter på hver side, så av med varmen og la ettersteke på restvarmen i panna.

Mens biffen steker, vasker du et beger ruccola, kutter gode cherrytomater i to, skreller, huler ut og kutter agurker. Dressing av et fedd fersk hvitløk grovt revet, litt balsamico, god olivenolje, salt og pepper.

Bland salat og dressing, skjær kjøttet i skiver og legg på toppen. Mat blir ikke stort enklere enn dette.

Lenestol på badet?

2011-08-05T08:28:00.000+02:00

Åpent hus viste nylig fram nok et lekkert hus og undret seg i den forbindelse litt over hva folk skal med lenestol på badet.

Altså, hvis en har sunket ned i sitt behagelige badekar, tatt med seg vin og det hele, og en rett og slett er skravlesjuk, og en der og da har noen å skravle med, men

a) det er ikke plass til to i badekaret - eller
b) vedkommende er noen det ikke er helt naturlig å dele badekar med,

da er da det eneste naturlige å innstallere denne andre i en behagelig stol med en vinglass i hånda, sånn at en kan fortsette skravlingen?

Hilsen hun som med nød og rå muskelkraft klart å få en ørelappstol gjennom døra på et hotellbad i Bergen en gang, og som drømmer om bad med plass til badekar. Og gjerne en god stol i tillegg.

(Bildet er lånt fra Joan i m.in.art)

Aioli

2011-08-03T17:11:00.002+02:00

Aioli er en av disse vidunderlige tingene som virker så skummelt og komplisert helt til en faktisk våger å prøve. Klarer du å ta hensyn til to prinsipper - alle ingredienser må være romteperert, og hell i oljen i en tynn, tynn stråle - så går dette nesten av seg selv. Hvis du pisker med maskin, that is. Pisker du for hånd, så kjenner du at du virkelig jobber for maten, og aiolien smaker enda litt bedre, rent subjektivt. Som den gjorde på hytta vi leide i Lofoten i fjor. Mulig at utsikten også var med på å sette litt smak. Jeg tror nesten det.

Jeg lager ofte av 3 eggeplommer, så oppskriften er i henhold til dette. Det er imidlertid bare å gange opp og ned etter hvor mange eggeplommer du har tenkt å bruke. 1 dl olje per eggeplomme er nøkkeltallet. Jeg bruker foretrekker en smaksnøytral olje som solsikkeolje i aiolien. Olivenolje synes jeg setter for mye smak, men jeg bruker en liten klunk god olje som smakstilsetning (blandes i solsikkeoljen).

3 eggeplommer
3 dl solsikkeolje med en liten dæsj god olivenolje i
2 toppede ts dijonsennep
hvitløk etter smak
sitron
salt
pepper

Start med å piske eggeplommer og dijonsennep til det begynner å tykne litt. Hell i oljen i en syltynn stråle mens du pisker hele tiden. Etter hvert kan en helle i litt fortere, men heller du i for mye olje om gangen, så skiller aiolien seg. Hvis alt går etter planen, skal massen bli tykk, vakkert gul og du kan klappe deg selv fornøyd på skulderen. Dette har du laget.

Når all oljen er pisket inn, smaker du til med revet hvitløk, sitron, salt og pepper. Min aioli varierer litt med humør og hva jeg skal ha den til. Til reker har jeg i mer sitron, til biff mer hvitløk, til lam er det godt med litt rosmarin, chilli kan smake godt etc. Prøv deg fram.

En smakskombinasjon som anbefales på det varmeste er sprø, søte sukkererter dyppet i aioli. Sesongen for sukkerertene begynner omtrent nå, så her blir det aiolipisking framover.

Anbefaling: Norwegian Food Illustrated (by an italian)

2011-08-01T08:00:00.001+02:00

Jeg har opp daget en ny blogg som jeg likte så godt at jeg må dele den med dere andre - Norwegian Food Illustrated (by an italian). Serena er en italiensk jente som jobber i Oslo som grafisk designer, er glad i å lage mat og som tegner den. Blandingen av en nydelig strek, humor og et skjevt blikk på nordmenn er ganske uimotståelig.

Hennes blikk på det særnorske fenomenet Harry-handling er høyst fornøyelig

og jammen meg har hun ikke fått med seg hvordan en lager ordentlig karsk også.

Det er kanskje ikke så rart at utlendinger undrer seg over uttrykk som at det er mye god mat i et gammelt slips. Serena tegner undringene sine, og jeg gleder meg til å følge henne framover. Ta en titt du også!

Pasta med salsiccia, spinat og tomat

2011-07-30T22:33:00.003+02:00

Fordelen med å være litt over snittet opphengt i matlaging er at det ofte finnes råvarer i hus som en kan lage noe godt av også når middagen kommer litt plutselig på en. Eller når en av en eller annen grunn trenger å spise ut av kjøleskapet. En halv pakke spinat, en pakke salsiccia - grove, rå italienske pølser med masse smak - og en håndfull Dulcita-tomater så søte at en kjenner det er litt sommer likevel. Dette bør det da kunne bli middag av?

Spinat er en råvare som heldigvis er blitt lettere tilgjengelig de siste årene. Store poser med delikate små blader klare til bruk etter en runde i salatsentrifugen. Jeg surrer ofte spinaten i litt smør, tilsetter litt hvitløk, en skvis sitron, salt, pepper og kanskje litt parmesan over til slutt. I dag fikk den cirka samme følget, men på en litt annen måte. Til tre personer trenger du:

spaghetti til tre personer
4 gode, grove pølser med masse smak, f.eks salsiccia
en halv pakke frisk spinat
et brett med gode cherrytomater, f.eks Dulcita
1-2 chilli uten frø
en halv sitron
parmesan
litt god olivenolje
salt og pepper

Mens spaghettien koker skjærer du pølsene i litt store biter og steker dem på middels varme. Sil av vannet fra spaghettien og ha tilbake i gryta sammen med litt god olivenolje, spinat, finhakket chilli og revet hvitløk. Rør rundt og sett på lokk. Varmen fra spaghettien vil få spinaten til å falle sammen samtidig som den beholder friskheten. La stå under lokk et par minutter, tilsett pølsebitene, tomatene og smak til med sitron, salt og pepper. En håndfull revet parmesan på toppen ved servering.

Voila, fra kjøleskap til middagsbord på den tiden det tar å koke pasta.

Cream tea, eller bare scones og te

2011-07-28T11:23:00.005+02:00

Noe av det meste engelske jeg kan tenke meg, er cream tea. Scones med clotted cream og syltetøy, servert med te ved siden av. Både clotted cream, som er en svært fet krem som ikke skal piskes, men har en konsistens mer lik mascarpone, og tradisjonen med cream tea kommer fra Cornwall helt sør i England. På biltur der for mange år siden ble dette fast rutine på ettermiddagen. Nybakte scones med fet, silkemyk krem, søtt syltetøy og te servert i bestemorkopper.

Dette skulle være et innlegg om en pakke clotted cream som ble med meg hjem fra London nylig og hvordan den ble til cream tea her hjemme på kjøkkenet. Den hadde imidlertid ikke tålt transporten, så da blir det et innlegg om scones og te i stedet. Og mine fine arvede tekopper.

Til scones bruker jeg:

5-6 dl hvetemel
1 ss sukker
en liten klype salt
3 ss bakepulver
130 gram kaldt smør
1,5 dl melk, evt en blanding av melk og fløte, kesam, creme fraiche eller andre rester fra kjøleskapet
1 egg
en håndfull hakkede nøtter, gjerne en blanding av valnøtter og hasselnøtter
en håndfull rosiner
1 ts vaniljeekstrakt

Bland alt det tørre utenom nøtter og rosiner og smuldre i smøret. Tilsett rosiner, nøtter, egg, melk og vaniljeekstrakt og bland. Det skal være godt blandet, men ikke rør lengre enn nødvendig, for da kan sconsen blir tørr og seig.

Form til runde boller med fuktede hender og trykk dem litt flate på stekeplaten. Stek i cirka 15 minutter på 225 grader. Sjekk dem underveis, da det er stor forskjell på stekeovner.

Server med clotted cream hvis du har, evt godt med smør, syltetøy og te. Min te ble servert i de arvede tekoppene som min farfar kjøpte i Japan for mange mange år siden. Som liten var jeg så utrolig fasinert av dama i bunnen av koppen, et slags vannmerke i porselen som du ser når du holder koppen opp mot lyset. Koppene er fylt med fine minner og familieselskaper, besteforeldre og sniking i skapene hjemme for å se på dem når ingen så meg.

Mørketrist

2011-07-23T06:21:00.002+02:00

Trist, trist, mørketrist. Ord strekker ikke til, og tankene mine går til de berørte og de pårørende. Et lite land har mistet uskylden, og vi er alle berørt. Etter å ha funnet ut at alle mine er gjort rede for, og ha sittet lamslått foran TVen, gikk jeg og la meg sammen med femåringen og har holdt tett rundt henne i natt.

Mørketrist.

Sommerminner halvveis

2011-07-22T10:50:00.003+02:00

Ferien er bare halvveis over, men har allerede satt sine fine spor

En og annen båttur på Oslofjorden, på vei fra øy til øy

Kajakken på biltaket på vei til nye farvann

Sommerkjæreste ♥

Hyttebesøk hos fin venninne som serverer kaffe på senga

Svømme blant ærfugl i solnedgangen og drikke champagne etterpå

Ulidelig mange myggstikk etter fine kveldsbad

Gjestrommet med alle bøkene, hos den beste vennen i den beste byen, med ny kjole hengende på bokhylla. Jeg kommer snart tilbake.

Men først mer ferie.

Oksehaleravioli a la Trattoria Popolare

2011-07-20T11:20:00.010+02:00

Man tager en oksehale, salter, peprer og bruner den i jerngryte. Tilsetter litt kraftgrønnsaker, dekker med kaldt vann, koker opp, skummer av og setter i ovnen på 100 grader. Der får gryta stå i 3-4 timer før oksehalen tas ut og kjøttet plukkes av. Krafta siles og avkjøles slik at en kan ta av det størknede fettlaget på toppen. Sil til slutt gjennom klede, så har du fin og klar oksekraft. Deler bruker du i raviolien og resten fryser du.

En stor løk finhakkes og surres myk (ikke brun) på middels varme. Ha i kjøttet fra oksehalene, tilsett litt kraft, et par fedd revet hvitløk, frisk oregano og smak til med salt og pepper, evt en liten skvis sitron. La stå og surre på lav varme til krafta har kokt nesten helt inn. Riv over litt parmesan, rør inn og avkjøl noe. Kjøttmassen skal være saftig, men ikke ha rennende væske i seg. Det blir klinete i raviolien.

Pasta lages etter samme oppskrift og fremgangsmåte som her.

Så begynner moroa. Eller utfordringene, om du vil. Hvordan faktisk lage denne raviolien? Vi prøvde forskjellige framgangsmåter, fra å stikke ut rundinger med et glass hvor vi la fyll på ene halvdelen og brettet over, til firkanter og hele leiver. Det enkleste viste seg å være som på bildene. Små hauger med fyll på halve deigen, brette dobbelt og skjære til. Jeg fuktet skjøtene med en våt finger før bretting og prøvde å presse ut mest mulig luft etterhvert som jeg la den øverste deigen på.

Etter kutting må deigkantene forsegles. Det gjør du ved å presse dem sammen med en gaffel, noe som gir fint mønster samtidig. De ferdige ravioliene kokes i godt saltet, fosskokende vann i 3 minutter.

Til sausen koker du opp litt kraft (jeg brukte kanskje 2-3 dl), gjerne en blanding av okse- og kyllingkraft hvis du har begge deler. Ha i litt finhakket chilli, fersk oregano, salt, pepper og saften av en halv til en sitron. Ta av varmen, og pisk inn terninger med kaldt smør. Ha i frisk spinat som du på forhånd har dampet slik at den akkurat faller sammen.

Anrett på tallerkner og riv over godt med parmesan. Serveres med en god italiensk rødvin, gjerne en Barbera d Alba, for eksempel denne.

Ble oksehaleraviolien min like god som Trattoria Popolare sin? Ikke helt, men den var ikke så veldig langt unna og nå vet jeg hva jeg skal gjøre annerledes neste gang. Litt tynnere pastadeig (min maskin går til 9 og vi stoppet på 6. Neste gang tar vi den til 7) og i sausen skal jeg ta mindre kraft og mer smør.

Ingrediensliste:

1 oksehale
litt grønnsaker til kraft (jeg brukte en halv rødløk, en kinesisk hvitløk, litt purre, et par stilker stangselleri og et par gulrøtter)
1 stor gul løk
et par fedd hvitløk
oksekraft (som du får når du koker oksehalene), evt litt kyllingkraft i tillegg
parmesan
1 sitron
frisk oregano
1/3 pose spinat (helst små, fine blader)
1 rød chilli uten frø, finhakket
100 gram kaldt smør i små terninger
salt og pepper

Ang mengde, så laget jeg pasta av 120 gram mel, noe som ble perfekt mengde til to porsjoner. Okehalefyllet hadde rukket til minst dobbel mengde, så jeg puttet resten i fryseren. Med andre ord skal det være en smal sak å gjenta denne over ferien.

Farlig populær pasta

2011-07-20T10:52:00.009+02:00

Trattoria Popolares fantastiske oksehaleravioli

Man tager en oksehale. Slik kunne denne bloggposten ha begynt, men den begynte ikke der. Min plutselige lyst til å lage min egen oksehaleravioli begynte nemlig på en av byens nyere og svært populære restauranter - Trattoria Popolare. Der fikk jeg servert oksehaleravioli så god at jeg sluttet å prate og gikk over til høylydt stønning, smatting og skraping av tallerkenen.

Som vanlig med god mat blir jeg sittende å dissekere maten for å prøve å finne ut hva som er i, så også denne gangen. En prat med en smilende og hyggelig kokk etterpå bekreftet mine teorier, og han fortalte også det jeg ikke hadde kommet fra til selv. Jeg liker åpne kjøkken hvor en enkelt kan få ta en prat med kokken om en ønsker det.

Jeg, som aldri hadde laget pasta før, sendte mannen ut for å kjøpe pastamaskin. Deretter tager man en oksehale og lager ravioli. Mer om det i morgen.

Trattoria Popolare anbefales for øvrig helhjertet til de som måtte befinne seg i nærheten. De serverer suverent god mat på ordentlig italiensk vis. Gode råvarer tilberedt på en måte hvor de gode smakene kommer til sin rett. Kult lokale, hyggelige servitører og ok priser.

Fint gråvær

2011-07-19T23:22:00.004+02:00

Jeg er kommet så langt uti ferien at jeg ikke lenger har helt oversikt over hvilken dag det og kommer til dyrlegen på feil klokkeslett. Været er ikke så mye å skryte av med tanke på å ligge på et svaberg og slikke sol mens en dypper tærne i vannet, men det finnes alternativer. En kan lage god mat, en kan lese og en kan ta seg en kajakktur.

I går la vi ut på tur mens himmelen var så svart at det nesten var skummelt. Det fine med grått og vått sommervær er imidlertid at en blir bare våt, ikke kald, og da gjør det ikke så mye.

Vi padlet bort fra det svarte og inn i stille sund med små trehus. Vannet er blankt som silke der de grå skyene speiler seg, og kajakkene sklir videre under små broer og brygger.

Regnværet tar oss før vi kommer i land. Store dråper som treffer vannet og lager ringer, tett i tett. Og langt der borte i horisonten ser vi at det lysner bak bygene.

Våt, fin tur.

Pavlova med kesam og bringebær

2011-07-18T19:20:00.003+02:00

Etter husets første pastaproduksjon hadde vi to eggehviter til overs, og slike blir vanligvis til marengs her i huset. Ettersom Frøken Rosa Marengs er på ferie, ble det til to porsjonspavlovabunner, en til meg og en til den kjekke mannen. Per porsjon trenger du:

1 eggehvite
0,4 dl sukker
en teskje god kakao (jeg brukte Green & Black's)
litt hakket mørk sjokolade evt sjokoladepletter
en liten dæsj balsamico

Pisk eggehviten(-e) på sakte hastighet i kjøkkenmaskin til de begynner å skumme. Skru så opp hastigheten og la piskes til massen er så stiv at den danner topper som blir stående. Ha i sukkeret litt og litt og pisk på lav hastighet til sukkeret er oppløst og marengsmassen blir blank og fin. Tilsett til slutt kakaopulver, sjololade og balsamico, rør inn og form to små kakebunner på bakepapir. Stek på 100 grader og varmluft i cirka 1 time og 20 minutter. La avkjøles på rist.

Ettersom dette var en svært spontan pavlova, og vi ikke hadde kremfløte i hus, ble pavlovaen toppet med vaniljekesam og bringebær. Ikke gærnt som en hverdagsdessert.

Pastasaus med kje

2011-07-17T12:42:00.003+02:00

I fryseren fant jeg en pakke småkje fra Haugens gårdmat kjøpt på Bondens marked i vår en gang, og med denne oppskriften som utgangspunkt, ble det kjeragu i heimen. Eller pastasaus av babygeit, om du vil. Jeg gjengir oppskiften med min egen vri og dertil slumsete mengdeangivelser. Til to personer trenger du:

en drøy halvkilo småkje i stykker
en slant rosévin
et par dl H-melk
en boks hermetisk tomater av god kvalitet (jeg brukte Mutti)
3-4 dl kyllingkraft
et par kinesiske hvitløk
salt, pepper, timian, oregano og basilikum
revet pecorino

Kjøttstykkene ble saltet og pepret og brunet i jerngryte i varm olje. En gjenglemt slant Il Mimo som hadde sett sine bedre dager ble helt over og fikk koke delvis inn før jeg helte over melk til det dekket kjøttet ca halvveis. En kinesisk hvitløk ble delt i to og sluppet oppi gryta sammen med timian og oregano, så inn i ovnen på 125 grader. Der stod gryta med lokk på i cirka halvannen time.

Kjøttet ble tatt ut og lagt til å kjølne mens sausen fikk selskap av tomater og kyllingkraft og en finhakket kinesisk hvitløk. Sausen har små hvite klumper av emulgert melk nå, men ikke bekymre deg for disse. De forsvinner.

Kjøttet renses fra bena og has oppi sausen. Inn i ovnen igjen og la stå på 100 grader i noen timer til. Min stod i fire timer. Avkjøl og oppbevar i kjøleskapet til neste dag. Da får smakene satt seg på en helt annen måte enn om du spiser den med en gang, skjønt prøvesmakingen tilsa at den absolutt var etende umiddelbart også. Fyldig tomatsaus med kjøtt så mørt at det har falt fra hverandre. Det kan liksom ikke bli så galt.

Varm opp dag 2, tilsett litt finhakket basilikum og server med fersk pappardelle, revet pecorino og noen gode cherrytomater.

Hjemmelaget pappardelle

2011-07-16T23:55:00.006+02:00

I takt med at matinteressen vokser, sitter en brått der og lurer på om en kanskje skal lage ting en tidligere aldri ville ha vurdert. For eksempel pasta. Etter en tur hos byens nye italienske yndling, fant jeg ut at pastamaskin, det måtte vi ha. Mannen ble sendt ut på byen for å kjøpe, og jeg googlet oppskrifter.

Etter tips fra en venninne, endte jeg opp med å bruke Gordon Ramsays oppskrift:

225 gram durumhvete
en god klype maldonsalt
en klunk olivenolje (jeg elsker at Gordon klunker og dæsjer i sine oppskrifter)
2 egg og 2 eggeplommer

Alt ble blandet i kjøkkenmaskinen, og jeg lot den kjøre der til den hadde samlet seg til en deigball. Deretter knadde jeg den litt på kjøkkenbenken og la den i en plastpose i kjøleskapet i en halv times tid.

Så kunne moroa begynne: Kjevling i den flunkende nye pastamaskinen. Jeg delte deigen i to og kjevlet hver av halvdelene til leiver som maskinen klarte å få tak i på bredeste innstilling. I tråd med Gordons anbefaling, fikk den to runder på denne før vi gradvis stilte den tynnere og tynnere. Jeg puttet inn og tok imot mens mannen sveivet. Etter hvert ble deigen så tynn at en kunne se hånda si gjennom. Tøft. Deigen var en drøm å jobbe med. Ingenting satte seg fast noe sted, og den revnet ikke. Heia Gordon! Og heia oss.

I dag hadde jeg lyst på pappardelle, så jeg kuttet den ferdig utkjevlede deigen med kniv. Da kom neste utfordring: Hvordan få hengt opp alle disse metrene med pasta mens en gjør seg ferdig med kjevling, sveiving og kutting? Løsningen ble stekerista fra komfyren satt på toppen av en stor sylindervase. Det fungerte utmerket, og vi vekslet mellom å henge opp og beundre eget verk. Tenk, dette har vi laget.

Pappardellen fikk seg cirka to minutter i godt saltet, fosskokende vann før den fikk selskap av kjeragu, eller om du vil, pastasaus av babygeit. Et måltid vel verdt jobben.

Spiselige suvernirer

2011-07-15T10:11:00.004+02:00

Jeg er ikke så glad i t-skjorter med Union Jack eller Big Ben i peishylle-størrelse. De engelske matspesialitetene, de kan imidlertid gjerne få plass i kofferten. Klok av skade bestilte jeg nemlig to kolli innsjekket bagasje til hjemreisen. Greit å ha når en finner på å dra med seg en Le Creuset støpejernsgryte hjem i tillegg til godsaker som vanilla extract og vanilla paste laget på ekte vanilje. God cider og ginger beer fant også vei ned i kofferten, og det gjorde Green & Black's kakao også. Den får en tak i hjemme også, men til en helt annen pris. En pakke clotted cream snek seg unna fotograferingen, men den dukker muligens opp igjen senere.

En av de mer vemodige tingene i London denne gangen, var konkurssalg på Habitat - interiørkjeden som er en institusjon i seg selv. Eller var. Finanskrisen er langt mer merkbar i Storbritannia enn her hjemme, og da er nye sofaer og interiørstæsj ikke noe som står på handlelistene til folk. Jeg kjøpte meg en en symbolsk sitrusskviser.

Hilsen fra en fluktstol

2011-07-13T11:54:00.005+02:00

Av alle ting aa finne paa naar en har en ukes ferie mens mann og barn henholdsvis jobber og er paa ferie, saa kan en absolutt finne paa verre ting enn aa dra til London for aa besoeke sin beste venn. Naar han er paa jobb, kan en f.eks spre handleposene sine rundt en fluktstol i Hyde park og sitte der med en bok og se paa folk til sola forsvinner bak en sky.

En kan besoeke de fine smaabyene rundt London, som Oxford med sin fantastiske arkitektur og levende historie. Vi kom for sent paa dagen til aa komme inn noe sted, men var skjoent enige om at vi tar turen igjen til hoesten. Mindre turister, vakre hoestfarger og ikledd hver vaar blazer og skjerf.

En by som Oxford har selvsagt sin egen pennebutikk. Blekkhus, fyllepenner, trekkpapir og papirpresser. Sukk.

Etter en bedre middag ute for aa feire en forsinket bursdag, drar vi hjem, tar paa pysjen og aapner en aargangs-champagne. Dekadensen lenge leve.

Jeg elsker aa farte rundt i denne byen, baade med og uten maal og mening. Noen ganger hopper jeg paa en buss som og ser hvor jeg havner. Fantastisk utsikt og sightseeing for en slikk og ingenting. Jeg liker undergrunnen som raskt og effektivt tar deg hvor som helst, og hvor du finner fine veggdekorasjoner som viser hvilken stasjon du er paa.

"Min" stasjon har fortsatt en gammel rulletrapp laget av tre. Angivelig Londons siste. Den er saa fin, og noen ganger gaar jeg ned igjen og tar rulletrappen en gang til, bare fordi den er saa fin.

I gaar gikk turen til Tate Modern og Ai Weiweis solsikkefroe. Mer om dem senere.

Blogganbefaling: Vin og ruin

2011-06-15T22:50:00.005+02:00

Vinlotteriene der jeg jobber ligner ikke på vinlotteriene så mange andre steder. De er drevet av Jon, en langt over snittet dedikert og kunnskapsrik kollega med en hang til italiensk vin og formidling. Sånt noe blir det bra vinlotteri av. Det hele starter dermed med et 5-10 minutters innledningsforedrag om rundens vingård/bonde/distrikt/familie/whatever, gjerne med detaljer omkring de (utenom-)ekteskapelige forhold bøndene imellom eller framkommelighten på veien til vingården. Her snakker vi grundig research, nøye utplukkede og alltid gode, iblant utsøkte, viner. Og vi oppholder oss alltid i Italia.

Jon har nå fått noen måneders permisjon for å skrive bok om gamle romere. For å stilne vårt savn og sin egen formidlingstrang, har han startet en ny blogg - Vin og ruin.

Dette er en blogg viet til antikken og vinum, oinos eller hva du ønsker å kalle vin. Vi lover bare å skrive om noe som angår oldtiden, særlig romere, grekere eller des like - antikke folk, som sloss med sverd, ikke gikk i bukser, snakket forlengst døde språk og drakk vin fra amforer. Pax vobiscum.

Mannen har en utsøkt smak i vin, er kunnskapsrik om både vin og romere med og uten bukser, og vel verdt et besøk.

Årets rosa glede: Il Mimo 2010

2011-06-14T10:59:00.005+02:00

Her i huset er det vanligvis femåringen som står for de rosa gledene, men i siste halvdel av mai begynner mor selv også å drømme rosa drømmer. Årets Il Mimo-ladning ankommer polet på denne tiden, og den er vanligvis borte før den faktisk når hyllene. Klok av skade hadde jeg mailet med hovedkontoret, fått vite når den kom og bestilt er passende antall flasker.

Det er alltid like spennende å åpne første flaske i kassen jeg har kjøpt usmakt. Er den like god i år? Og joda, den har fremdeles denne fine balansen mellom fylde, røde bær og stramhet, den er frisk og tørr og skriker etter sommermat som salater, kylling, lett grillmat eller rett og slett en vinkjøler og et par solbriller på undertegnedes nese.

Det blir rosa sommer her i år. Så langt kjøkkenlageret rekker, that is. For polet er tomt.

Låve på tur

2011-06-07T18:21:00.004+02:00

Hvor har du tenkt deg, lille låve?

Ble du lei av tilværelsen blant små hender oppi Maridalen og benyttet det voldsomme regnværet til å ta deg en tur på de skrå bredder, og plutselig var du i fri flyt nedover elva? Full fart nedover forbi undrende ender, bumpende mellom store steiner og under trær som strekker, store, dryppende våte grener mot deg.

Snart ender du opp der elva møter havet. Resten av verden ligger og venter på deg. Kanskje du har tenkt deg inn i Operaen for å prøvespille som rekvisitt til den nye storsatsingen? Eller kanskje du har en date med klosterruinene på Hovedøya?

Lykke til på ferden, lille låve.

Tommelise

2011-06-05T21:06:00.005+02:00

Min lille straks-femåring har forelsket seg i eventyret om Tommelise. Denne bitte lille, vakre jenta som ble født i en blomst, som gledet seg sånn over små, fine ting og som måtte gjennom så mye før den snille svalen tok henne med til et helt folk som var like som henne.

Prinsessedilla er ikke noe nytt her i huset, men jeg fryder meg litt over at hun har falt sånn for dette eventyret som jeg selv var så glad i som liten.

Valget var dermed ikke vanskelig da det skulle være barnekarneval i forbindelse med lokal festivitas. En hvit sommerkjole, et sett ødelagte regnbuevinger trukket på nytt med en gammel duk, og jammen meg hadde de ikke ekte Tommelise-krone på den lokale bokhandelen. Da var vesla imponert.

Ut fra bokhandelen, opp trappene til parken og inn gjennom busker og kratt løp min egen lille Tommelise. Og en mamma som prøver å dempe prinsessefaktoren sånn i det daglige, kjente at noen ganger er det faktisk veldig veldig fint å ha en liten alveprinsesse i hus ♥

Fin fredag

2011-06-03T08:37:00.005+02:00

Endelig kom den ordentlige sommeren til byen vår. Idet jeg sykler til jobb en innklemt fredag morgen, er det som om byen har hoppet over en måned og plutselig er midt i fellesferien. Det er varmt i lufta og en brøkdel så mange mennesker som vanlig på vei til jobb.

På torget står to gamle menn og selger liljekonvall og honning, og jeg sykler videre med byens mest velduftende sykkelkurv. På Kaffebrenneriet er det mot normalt ingen kø klokka halv ni, og på kontoret er det velsignet stille både på telefon og i gangen. Arbeidsro.

Mandag og fredag på en gang. Det kan en like.

Lille Larven Aldri Mett?

2011-06-02T17:21:00.004+02:00

- Mamma, hvorfor er larven grønn?
- Skal den bli til en sommerfugl?
- Hvilken farge skal sommerfuglen ha?
- Mamma, det kiler når larven kryper på meg!
- Kan jeg få ha den med meg hjem?
- Hva heter den?
- Tror du den blir lei seg når vi går?

Liten åme - stor stas.

Fråtseforeningen goes suburbia

2011-05-29T12:08:00.010+02:00

Aperitif: Charme de Jean-Paul Brun Cremant de Bourgogne

Nabodamenes fråtseforening er et konsept jeg har blogget før (her og her), og det er like enkelt som det er genialt: Vertinnen stiller med dekket bord og dessert. Alle andre tar med seg en rett hver og drikke til denne. Ingen vet hva de andre lager før vi samles rundt aperitiffen og avslører hva folk har med i gryter og kurver. Da legges rekkefølgen på kveldens meny og moro kan starte. Eller strengt tatt begynner moroa mye før, med hemmelighetsfulle, kokkelerende statuser på facebook, og alle er like nysgjerrige på hva de andre lager, og om vi kommer til å ende opp med flere like retter. Noe vi enda ikke har gjort så langt. Kveldens meny ble som følger:

Jordskokksuppe med røkte reker og stekt skinke. Toast
Trimbach Riesling

Sashimi av laks med soyasaus, lime og wasabi
Les Setilles 2009 Olivier Leflaive

Grønne asparges og parmesan surret i serranoskinke
Cantaloupe og rømmedressing
Terras Gauda

Kremet rekesuppe med reker, persille og trøffelolje
Sancerre

Ost, kjeks og marmelade

Manchego, camembert, St Agur og hulderost fra Avdem

Aprikoser kokt i hvitvin med stjerneanis, vanilje, honning og litt sitronskall. Fiken kokt i portvin med honning og kanel

Recioto della Valpolicella fra Casotto del Merlo

Baileys-is, nøttebunn og sjokolademousse
Malmsey Reserve Madeira

Yours sincerely i et av kveldens mange latteranfall

Nok en fantastisk fin kveld med nabodamer, god mat, ditto drikke og latterkuler som fikk tårene til å sprute. Denne gangen beveget vi oss faktisk ut av gården og ut i suburbia ettersom en av naboene har flyttet. Erfaringen fra i går tilsier at det går helt fint å putte masse damer, gryter og kurver inn i en liten bil og ha middagen utenfor gården. Med andre ord kan konseptet kopieres også med venner i litt lengre avstand enn det vi vanligvis har.

Alternativ pyntesjuke

2011-05-25T22:34:00.002+02:00

En får gjøre det en kan for å pynte opp elendigheten.

Helgenen-katten

2011-05-25T08:35:00.005+02:00

På vei til og fra barnehagen treffer vi en rekke katter. Noen av dem løper fort forbi, men vi går også forbi disse fine glorie-kattene. Eller Helgenen-katten, som jeg kaller den. De er stensilert i forskjellige farger på steder hvor det er naturlig for katter å sitte og lure. Ved en portåpning, på siden av en stein etc.

Hvor går grensen mellom uønsket tagging og street art? Jeg skjønner at ikke alle huseiere synes det er noe særlig å få veggene sine påmalt ting de ikke selv har valgt, men nesten-femåringen og jeg har stor glede av disse kattene. De er fine, tilfører noe i bybildet, og vi fryder oss når det dukker opp nye.

Stor var også sorgen da en av kattene var vasket bort en dag. Jenta gråt sårt, og mor forklarte etter beste evne at selv om vi liker disse kattene, så er det ikke sikkert at de som eier huset gjør det. Desto større var gleden da vi etter noen dager fant to nye katter på vei til barnehagen.

Gutta på Haugen

2011-04-19T14:27:00.005+02:00

Det har vært en del debatt om utvalget av matvarer i norske butikker i det siste, og jeg kunne har skrevet mye om dette. På den ene siden så får prisblinde Grandiosa-forbrukere den kvalitet og det utvalget de fortjener. Samtidig så leser en historie på historie om hvordan de fire store matvarekjedene styrer markedet, presser prisene på det som selger mest og gir blaffen i resten. Nye produsenter må betale for å få hylleplass, og mange gir opp til tross for gode produkter.

Heldigvis finnes det motvekter til de store, strømlinjeformede kjedebutikkene, spesielt for oss som bor i de større byene. En av de virkelig fantastiske nisjebutikkene i Oslo er Gutta på Haugen. Butikken er et overflødighetshorn av kvalitet og matglede. Italiensk og spanske skinker henger fristende i taket, norske gårdsoster ligger side om side med vellagret manchego, snittblomster, gode oljer, pølser fra Idsøe, chipotle chilli, fersk svartkål fra Vang gård på Toten, ramsløk, pak choy og det du måtte ønske av friske urter.

Butikken reklamerer med egg fra frisinnede høner, sjarmerende kassedamer og åpningstider "fra morgen til kvelds". Betjeningen kan varene de selger, er rause med smaksprøvene og er like hyggelige enten du skal ha en bunt asparges eller om du handler hele søndagsmiddagen der. Visst koster kvalitet, men jeg vil heller ha 100 gram løvtynt skåret fennikelsalami sammen med litt ost og brød enn en diger biff. Prisen kommer sannsynligvis ut på det samme.

Min lille motvekt mot matvaremonopolet er en ny etikett i bloggen - nisje.

Våt bypåske

2011-04-17T21:47:00.006+02:00

Jeg har muligens nevnt det tidligere, men ski og snø ikke er helt meg. Bypåske, det er imidlertid litt mer min greie. Og en del av denne fine, stygge byen vår, er fjorden byen klynger seg rundt.

I dag gikk turen mest langs land. Innom småbåthavner hvor folk holdt på med båtpussen, rundt øyer hvor store og små stod og fisket og under noen fine, gamle broer. Dette er broen over til Ormøya.

Ormøybroa er en av de virkelig nostalgiske, hvitmalte, og idet en passserer under den, dukker de gigantiske kranene på Sjursøya opp. Jeg elsker at broa og kranene både har likhetstrekk i konstruksjon, men samtidig er så tydlige kontraster til hverandre. Og jeg synes kranene er litt fine også. Lett majestetisk ruvende.

Rundt øyene innerst i Oslofjorden finnes det en rekke fine, gamle badehus. Ikke mange kvadratmetrene store, men nok til at de heldige kan ha sitt eget lille krypinn for å skifte badetøy og holde hvitvinen kjølig mens de bader eller skal ut med båten.

Tenk å hatt et sånt et. Er det ikke fint?

Alt i alt en fin padletur. Slikt blir det glad kajakkpadler av.

Utekontor

2011-03-24T15:04:00.002+01:00

I dag: På jobb like ved en av landets vakreste strender. Ikke verste stedet å samle tankene før en skal holde foredrag dette.

Hyttetur

2011-03-14T14:02:00.001+01:00

Hyttetur - også for oss med hang til stilett?

En vet en er småbarnsmamma når...

2011-03-11T07:03:00.002+01:00

En vet en er småbarnsmor når en:

har vært i svømmehallen, på café og på biblioteket før klokka 1230 en lørdag
kler seg til voksenfest med lang, fin kjole og høyhælte sandaler, og under middagen oppdager at en har rosa Hello Kitty-plaster på tåa
ikke synes det er underlig å høre seg selv si ting som "nei, ikke spis pus"
står opp klokka 8 en lørdag og synes en har fått sove lenge
skal være flink og trene i helga, plasserer barnet hos barnevakt og kommer til stengt treningssenter. De åpner først senere på dagen.
nynner Postmann Pat-sangen i dusjen
regelmessig har samtaler om hvorfor kuer ikke kan fly, hvorfor alle må dø en gang og om hvorvidt pepperkaker med makrell i tomat bør fast inn på menyen. Eller ikke.
lar seg overtale til å gå med solbriller til barnehagen en mandag morgen i mars, hvor tåka og slapset kjemper om å dominere Oslobyen, fordi at fireåringen sier:

- Mamma, du må også ta på deg solbriller slik at vi blir kule begge to?
- Hmmmm... ok!

Dette innlegget er skrevet en fredag morgen hvor jeg avspaserer og likevel er opp kl 6. Og har stekt vafler til frokost og satt en gjærdeig før 7.

Minneverdig pizza

2011-02-15T13:25:00.002+01:00

Pizza er velsignet enkel mat å lage. Pizzasaus har jeg nesten alltid i fryseren, og ofte er pizza noe jeg lager basert på hvilke rester jeg har liggende i kjøleskapet når jeg ikke har orket å planlegge.

Pizza kan imidlertid også være planlagt med nøye utvalgte ingredienser. For eksempel når en etter en tur hos Gutta på Haugen kommer hjem med god bøffel-mozzarella, italienske pølser med urter, artisjokkhjerter og en bit gorgonzola picante. Sammen med saus fra fryseren, litt løk og generøst med grovkvernet pepper, ble dette en av de virkelig minneverdige pizzaene fra min pizzastein.

Pizzabilder fra mitt kjøkken blir sjelden spesielt gode ettersom pizza stort sett lages på tider av døgnet med dårlige lysforhold. Minneverdige pizzaer fortjener imidlertid å blogges likevel. Denne skal definitivt gjentas og det snart.

Alle hjerters mandag

2011-02-14T20:07:00.004+01:00

Da han møtte henne

Her i huset tar vi Valentines såpass alvorlig at vi holder oss hjemme fra jobb og barnehage i anledningen. At fireåringen veksler mellom å løpe rundt som vanlig og å sige sammen på fanget med blanke, sløve øyne, har selvsagt ikke noe med det å gjøre.

Da han møtte ham

For å få tida til å gå utover ettermiddagen, bakte vi horn. Det vil si at jeg bakte horn, mens pasienten fant fram kakemann-formene sine. Og plutselig så ble det litt Valentines i heimen likevel.

Noen elsker noen som elsker noen
Og noen elsker to...

Noen har preferanser i helt andre retninger...

...men Alle hjerters dag er for alle. Som vil. For selv om dette er en dag vi ikke feirer, og fnyser smått foraktfullt over at er noe amerikansk kliss påført oss av handlesstanden, så er det noe litt fint med en dag hvor vi ser litt ekstra rundt oss etter kjærligheten som finnes der.

Morsdag

2011-02-13T21:49:00.005+01:00

Morsdag. Sove lenge. Få en oppspilt fireåring hjem utpå formiddagen med kake og egentegnet kort ♥

Kaken må på sånt høyt fat gestikluerer vesla, så stettefat og bitte små stetteglass finnes fram fra skapene. På bordet får de selskap av blomstene mor bevilget seg selv i går, brus og kaffe.

Vi har morsdagskakebrusfest med tiaraer på hodet. Min gamle dukke, nå veslas favoritt, holder oss med selskap sittende midt på bordet. Hun har også eget stetteglass. Og tiara.

Morsdag sammen med verdens fineste fireåring ♥

En gledens dag

2011-02-11T22:21:00.005+01:00

En gledens dag for det egyptiske folk og for håp. Håp om fred, om demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. I kveld lar jeg bildene fra nyhetsbyråene tale for seg selv.

Edit: Noen ganger sier andre så mye bedre det en selv tenker enn en klarer å sette ord på selv. Jonas Gahr Støre gjør det på facebook i dag:

Historisk når Mubarak går av fordi folkeviljen endelig kom til uttrykk, ikke i valg, men i gatene. Bred mobilisering for medinnflytelse, bedre liv, bort med ledere som manglet tillit. Men har friheten vunnet? En general uten uniform er erstattet av en generalstab i uniform. Kravet må være at de virkeliggjør den troverdige overgangen til demokrati, uten vold og kaos. De har gode krefter å spille på, men vil de?

Fiskeriet

2011-02-07T23:40:00.002+01:00

Det finnes dessverre ikke mange fiskebutikker igjen i Oslo. Tror nesten ikke det er flere enn hva som lar seg telle på én hånd, så spenningen var stor da det ble annonsert at det skulle åpne en ny og spennende fiskebutikk i lokalene til den gamle fiskebutikken på Youngstorget. Hvor spennende kan en fiskebutikk bli liksom?

Dette er blitt byens uten sidestykke fineste fiskebutikk. Lokalet er lyst, åpent og lekkert, og i tillegg til selve fiskedisken har de en matbar hvor en kan spise nydelig fish & chips, bacalao eller spise østers som svelges ned med et glass Sancerre. Eller litt champagne.

Fiskeriet tilbyr en hovedvekt av villfanget fisk, men kan skaffe det meste om du spør. Lurer du på når det egentlig er sesong for kveite eller reker? Sjekk sesongkalenderen. Lurer du på hvor lenge du bør ovnesteike piggvar for perfekt resultat? Spør den blide, kunnskapsrike ekspeditøren. For her er det fagfolk bak disken. Folk som kan fisk, som kan gi tips om tilbereding, som fileterer for deg hvis du trenger det, og det kan godt hende du får meg deg litt øvrig kunnskap om fisken i tillegg.

Det hender at køen kan bli lang, og de har heldigvis innført kølapper. Uansett så står folk i kø med et smil. Og skulle ventetiden bli lang, så kan du ta deg en tur og hilse på karen over her som ligger og krafser i en isoporkasse på disken mens han venter på å bli noens utkårede.

Nabodamenes fråtseforening

2011-02-06T14:37:00.006+01:00

Jeg er velsignet med gode naboer, og opptil flere av dem er i likhet med undertegnede både gode på å skravle og glade i god mat og vin. En gang iblant treffes vi til en større middag hos en av oss, og konseptet er både genialt og enkelt: Vertinnen stiller med vakkert bord og dessert. Vi andre har med oss hver vår rett og drikke som passer til den. 5 damer = 5 retters middag. 8 damer = 8 retters middag etc. Ingen vet hva de andre har med før vi samles. Da avsløres rettene, og rekkefølgen på menyen planlegges mens vi nyter et eller annet godt i glassene.

I går var jeg for opptatt av maten, vinen og skravlingen til at jeg husket å fotografere, men vi var fem stykker og menyen ble som følger:

Tortillaruller med salmalaks, grønnsaker og currydressing
Riesling

Spaghetti med reker, sitron, persille, chilli, strimlet squash og god olivenolje
Ca'Rugate San Michele Soave Classico 2009

Lun pai med brokkoli og fetaost, salat og cherrytomater
Soave, Riesling og øl

Kyllingcurry med mangosalat og myntesaus
Renato Ratti Barbera d'Alba

Multeparfait med store seil av knekk
Late Harvest Sauvignon Blanc Colchagua Valley

Nydelig mat, hyggelig selskap og et genialt konsept som anbefales. Forrige middag av samme sort (hvor jeg også husket å fotografere underveis) kan du lese om her.

Ta stilling!

2011-02-04T08:00:00.002+01:00

Norge har per i dag ikke noe register over mennesker som har sagt seg villige til å donere bort sine organer når de dør. Dermed er det opp til de pårørende å ta denne avgjørelsen, en avgjørelse som kommer i en allerede vanskelig situasjon hvor en som er kjær er hjernedød, sannsynligvis etter en ulykke.

Ingen kan forberede seg på en slik situasjon, å forstå hva det innebærer. De fleste slipper forhåpentligvis også å oppleve det. En kan imidlertid forberede seg selv og sine pårørende ved å ta stilling til om en ønsker å donere bort sine organer - og å informere om det. Velger du å være organdonor, fortell dine nærmeste det, og skaff deg et donorkort. De kan lastes ned på nett, på mobil og de fås bl.a. på apotekene. Hvis du ikke ønsker å donere bort organene dine, fortell dine nærmeste det også, så slipper de å lurer på det hvis situasjonen skulle oppstå.

Som student hadde jeg praksis på et stort sykehus i utlandet, og på dørene der stod det klistermerker med "Don't take your organs to heaven. Heaven knows we need them here." Fra meg kan de ta det de trenger når jeg er død. Mine nærmeste er informert, og donorkortet ligger på mobilen.

Har du tatt stilling?

Ole Martins himmelske hærskare

2011-02-03T15:41:00.002+01:00

Jeg har tidligere blogget om de av Ole Martin Skaugs kreaturer som har fått fast bosted hos meg (del 1 og 2). I dag kom jeg over disse to, som dessverre ikke kunne få bli med hjem. Eller på kontoret. Selv om både de og jeg så veldig gjerne ville.

Tafse

2011-02-01T17:33:00.002+01:00

Gata taler. På tide å komme seg hjem og tafse litt.

Another Year

2011-01-30T19:00:00.007+01:00

Søndagsmatiné på Gimle kino. Gjennomsnittalderen gjenspeiles i tunge parfymer, Elnett hårspray og lyden av klirrende krykker, og i kinokiosken selges det mer portvin enn smågodt. Dagens film er Mike Leighs Another Year.

Filmen handlet om et middelaldrende ektepar spilt av Jim Broadbent og Ruth Sheen. De er velsignet normale, glade i hverandre og en ressurs for hverandre og for folkene rundt dem. I løpet av et år treffer vi de to, venner og familie med større og mindre livskriser på gang. Det hele er høyst hverdagslig, og karakterene er troverdige. Den smått patetiske venninnen skildres med varme og med nyanser, og hun blir aldri karikert. Filmen våger å dvele ved scener og øyeblikk der de fleste regissører ville ha kuttet, noe som gjør at situasjonene og menneskene oppleves som ekte.

Filmen handler om ensomhet og tosomhet, begge deler framstilt med alvor og varme. Humoren sitter løst, og det samme gjør melankolien. Varmen ekteparet imellom får meg til å håpe at jeg kan få lov til å oppleve noe lignende om tyve års tid. Så klemmer jeg hånda til han ved siden av litt ekstra, smiler for meg selv i mørket, og tenker at matiné med gamlisene slettes ikke er det verste en kan gjøre en søndag.

Maggis skattekammer

2011-01-29T18:01:00.000+01:00

Jeg antar at det ikke er hver dag at 70 år gamle damer åpner butikk, men midt på Tøyen åpnet det litt før jul et ordentlig skattekammer - Maggis brukthandel. Lokalet i 2. etasje bugner av gamle bilder, retro-porselen fra Figgjo og andre, gamle plater, stettefat, kandelabere, lamper og alt mulig annet.

Sist jeg var innom falt jeg pladask for noen gamle bilder fra Møllergata skole fra 40-/50-tallet. En stor gutteklasse i eplenikkers sirlig oppstilt og en strikt rektor med hatt og stokk foran, og en guttegjeng på båttur på vei fra øyene og inn til byen igjen. Jeg gleder jeg meg til å få disse i ramme og opp på veggen, og til å stikke innom på jakt etter flere skatter.

Planleggingsdag

2011-01-28T12:17:00.002+01:00

Planleggingsdag og med mamma på kontoret. Da er det fint med vareprøver av den søte sorten som en kan leke med.

Farm art?

2011-01-26T12:34:00.003+01:00

Jeg har en egen etikett kalt street art her i bloggen, men dagens bilde er strengt tatt mer farm art. I helga var vi på besøksgården rett oppi gata, og i innhengningen der grisen vanligvis står, lå denne samlingen med isklumper i forskjellig form og farge. Lyset brøt så nydelig gjennom gjerdet, så jeg måtte forevige dem.

Fireåringen var mest opptatt av hvordan grisen hadde laget disse og hvor han var nå.

Søndagsblomst

2011-01-16T23:21:00.001+01:00

På vei hjem fra vennehelg utenbys stikker vi innom den søndagsåpne blomsterbutikken. At mor går bananas i hvite tulipaner, gjør ikke at poden synes vi har nok blomster. Hun vil også ha. Sin egen. Vi leter etter en enkel rose hun kan ha i den bitte lille vasen hun fikk i gave for litt siden, men det er lite å finne. En skuffet jente står og ser på ekspeditøren pakke inn tulipanene da jeg hører et lite gledeshyl nede fra gulvet. En smilende fireåring står med en brukket gerbera i hånda og kunne ikke vært mer fornøyd.

Ekspeditøren smiler og spør om hun skal pakke den inn sammen med tulipanene. Men nei. Den skal hun ha i håret. I museflettene sine. Og dermed hopper en fornøyd fireåring videre med blomst i håret, inn på t-banen, ut i den sure kulden og hjem hvor den havner i vasen sin.

Søndagsblomster er ekstra fine.

Minner i en liten stein

2011-01-11T14:42:00.003+01:00

Kald januarmorgen. Vann, is og sørpe på fortauet. Våte, kalde føtter, mørkt ute og hastverk på vei til jobb.

Jeg tar hånda i lomma på jakka jeg ikke har brukt siden i fjor vinter og finner jeg en fin, hvit stein. Med den kommer minner om strandpåske med blått lys og en kjær stemme som leser påskekrim for meg mens jeg sitter og ser utover vakkert hav og varmer hendene på nylaget kaffe.

Brått var ikke føttene så kalde eller morgenen så grå likevel.

På skojakt

2011-01-08T10:52:00.003+01:00

Jeg trenger nye vintersko av den fornuftige sorten som tåler snø og slaps. På gata tidligere i uka så jeg ei dame med så kule vintersko at jeg måtte stoppe henne for å få ta en nærmere titt på skoene og spørre hvor hun hadde kjøpt dem. De var selvsagt ikke kjøpt i Norge, men i Canada. Litt googling forteller meg at skoene er fra Sorel og modellen heter Tivoli Shamrock, men jeg finner ingen som sender til Norge. Noen som har sett dem i Norge?

Musikalsk jul

2010-12-22T08:30:00.003+01:00

foto: Kjekk Mann ™

Kulturkirken Jakob, Oslo
19. desember 2010

Fordomsfull som jeg er, har jeg inntrykk av at mange av julekonsertene rundt om det ganske land for tida handler vel så mye om å kjøpe og selge julestemning som de egentlig handler om musikken. Forrige uke dumpet vi innom en julekonsert i kirka rett oppi gata her, og selv om det var pent og alt det der, så følte vi at det bar mer preg av eksklusiv kjøpesenterlyd enn hva det ga musikalsk.

Stor var derfor kontrasten til søndagens konsert med Solveig Slettahjell og Tord Gustavsen i kulturkirken Jakob. Vi kom primært for å høre de to sammen, og fikk julestemningen med på kjøpet. Ut fra oppsettet på scenen så vi at det kom til å være en tredje musiker med og krysset fingrene for at det kanskje var Sjur Miljeteig på trompet. Det var det.

Jeg har hørt aller tre flere ganger i år og gledet meg veldig til å høre dem sammen, Tords lyriske, lekne og energiske pianospill opp mot Solveigs fantastiske stemme var akkurat så flott som vi håpet på. Sjur er jo Solveigs faste trompetist, og jeg fryder meg de gangene han virkelig får plass på scenen. Jeg elsker den dirrende, myke og samtidig energiske lyden en trompet i rette hender kan lage. Ikke den klokkeklare en får med maksimal kraft, men til dels hviskende, rapsende og smygende. Jeg skulle gjerne ha hørt Sjur og Tord sammen også i en annen setting uten vokal og med rom for mer spill.

Nydelige Solveig med den flotte stemmen hun har sånn stålkontroll over. Fantastiske musikere. Nydelig scene, og jammen meg fikk jeg ikke yndlingsjulesangen som ekstranummer. Nå er det jul.

Merry go round Christmas

2010-12-19T23:24:00.003+01:00

I taket på en av byens restauranter henger en takvifte, og i takvifta henger et grønt, glitrende juletre som går rundt og rundt og rundt. Etter litt rødvin tar jeg meg selv å følge juletreets gang rundt i lokalet som en hund foran vaskemaskinen.

Merry go round Christmas!

Fremdeles magisk

2010-12-08T23:40:00.004+01:00

foto: Kjekk Mann ™

Nils Petter Molvær på Rockefeller i kveld. Fremdeles like magisk som i fjor sommer. Et lydbilde som er rått, suggerende og så drivende at du kjenner det i hele kroppen, så smygende med en myk trompetklang som motsats og samtidig helhet i et elektronisk lydbilde.

Magiske Molvær.

7. desember: Hjemme igjen til Barne-TV

2010-12-07T08:51:00.002+01:00

Dagens kalenderønske får bli å rekke hjem igjen til Barne-TV. Hvis Vårherre, været og Norwegian står meg bi...