torsdag 30. september 2010

Bønder i byen


Det er torsdag, jeg har fri og kaffe i den nye koppen. Ute er det strålende høstsol og om noen timer åpner årets Matstreif på Rådhusplassen. En liten tur på trening først, så skal jeg ta med meg den kjekke mannen som bærehjelp og begi meg ut i jakten på lammeskanker, gode pølser, prim fra Avdem, oster, svartkål, kjekjøtt og hva bøndene på Rådhusplassen ellers kan friste med. En ting er klart - jeg har tenkt å la meg friste.

fredag 24. september 2010

Teatime

Ute øser regnet ned og jeg har søkt eksil i sofaen med teppe og ullsokker på i et håp om å bli frisk snart. Da er det fin trøst i ny kopp kjøpt hos Lagerhaus i Stockholm, og jammen meg fant jeg ikke en liten bortgjemt boks med Kusmi-te innerst i skapet. La det bare regne.

tirsdag 21. september 2010

Hotellkveld

Disse hotelldøgnene i forbindelse med jobben er ikke alltid like glamorøse. På den andre siden så hadde de interiørblader til utlån i resepsjonen.

mandag 20. september 2010

Rosa suppe

Frøkna i huset ligner på fireåringer flest. Hun er i den verste liker ikke-alderen, og hun elsker rosa. Idet jeg står med fine, nye norske rødbeter i hendene hos grønnsakshandleren, aner jeg muligheten for utvide heimens middagsrepertoar: Rosa suppe!

Du trenger:
  • 2 små og 2 store rødbeter
  • 1 kinesisk hvitløk
  • 3-4 soltørkede tomater (evt ovnstørkede)
  • kyllingbuljong, evt kraft
  • vann
  • salt, pepper, litt frisk sitron
  • et par dl fløte
  • revet fast, modnet ost etter smak
Rødbeter skrelles, kuttes i biter og legges i en gryte sammen med hvitløken. Det hele dekkes med vann, tilsettes en kyllingbuljongterning og soltørkede tomater. Når rødbetene er møre, bruker jeg stavmikseren til suppa er glatt. Litt salt, en skvis sitron, pepper og en god dæsj fløte, så er suppa nesten ferdig. En haug revet, godt modnet rødkittost fra Eiker gård (parmesan hadde gjort samme nytten) tilsettes til slutt, og runder av smaken.

En øse mørk, nesten rød suppe i skåla, en ny dæsj fløte, og frøkna får selv røre seg fram til knallrosa suppe. Oh lykke! Suppa går ned på høykant, og allerede før hun er ferdig, lurer hun på når vi skal ha rosa suppe neste gang. Ikke lenge til, lover jeg.

onsdag 15. september 2010

Høstutstilling på arbeidsplassen?

Like sikkert høsttegn som at det blir kaldere, flere sølepytter og travlere på jobb, er debatten rundt Høstutstillingen. Et pretensiøst utstillingsvindu for wanna be-kunstnere uten egentlige evner eller innovativt, lekent og morsomt? Jeg har ikke vært innom årets utstilling ennå, men står tradisjonelt med en lilletå i begge leire.

Jeg er svak for humor i kunsten, og liker kunst som får meg til å se på ting på nye måter. Samtidig klarer jeg ikke alltid å se meningen i tilsynelatende tilfeldig sammenraskede rekvisitter plassert på podium. Et av de allerede profilerte/uthengte kunstverkene i år er Emma Wrights grønne kabelknute, og jeg kjenner vel ikke umiddelbart at den gjør så mye med meg.



Samtidig kunne jeg ikke annet enn å fnise litt for meg selv da jeg like etter å ha lest om de grønne kablene på Høstutstillingen, holdt på å snuble over denne kabelkveilen i bakgangen på jobb. Kanskje Kunst på arbeidsplassen allerede har plukket opp en kommende trend innen moderne kunst? :)

tirsdag 14. september 2010

Uanstendig markedsføring

Kaffe med duft av marsipan og søt frukt? Med en silkemyk smak av mørk sjokolade, lakris og saftig appelsin? Uanstendig markedsføring mot forsvarsløs grupper, Kaffebrenneriet!

Jeg kommer til å få koffeinskjelven i dag, kjenner jeg...

mandag 13. september 2010

Lammegryte med hvitvin og bønner

Med høsten kommer lysten på lam snikende, og i går ble jeg overmannet av trangen etter kombinasjonen lam og gryte. Den søndagsåpne butikken på hjørnet hadde fine lammekoteletter, så da var det bare å raide kjøleskap og matskap og la det stå til for å tilfredsstille trangen.


Aromasopp tiltenkt pizza fikk seg en runde i grillpanna før de havnet i gryta.


Der fikk de selskap av noen ovnstørkede tomater sammen med rødløk, gulrot og hvitløk.


Lammekotelettene ble delt i to og fikk fine grillstriper før de også havnet i gryta.


Denne flasken ble åpnet før ferien, tatt et glass av og satt i kjøleskapet. Mange uker etterpå var den ikke brukende som drikkevin, men heller ikke blitt til eddik, så jeg tok sjansen på å tømme den i gryta. Uvant med hvitvin i lammegryte, men grunntanken om å heller bruke opp råvarer enn å kaste, har mang en gang resultert i gode smaker, så jeg lot det stå til. En litt tørr parmesanskalk havnet også oppi. Så småkokte det hele et par timer før en kartong store, hvite bønner havnet oppi.



Etter tre timer småkoking og nydelig lukt som bidro til at kokken nærmet seg delirisk skrubbsulten, kunne jeg øse på tallerkenen og krølle meg ved spisebordet. Yum! Hvitvin funket som bare det. Mindre dominerende enn rødvin, og at den var "småsur" bidro bare til nydelig syre i gryta som sammen med sødmen fra tomatene og fylden fra parmesanskalken gjorde det hele til noe som godt kan gjentas.

søndag 12. september 2010

Ovnstørkede tomater

Ta en tomat og skjær den i to.

Legg den i en langpanne og la den få selskap. Kverne over salt og pepper, risle over litt olivenolje. Inn i ovnen på 70-80 grader og varmluft.


Etter fire timers tid har tomatene krympet litt, men beholdt fasongen og fått en nydelig konsentrert tomatsmak. Jeg bruker disse tomatene til mye forskjellig - finhakket som pizzasaus, til pasta, salater, som tilbehør til fisk- og kjøttretter og i rustikke gryter.

Jeg fyller alltid hele stekebrettet når jeg lager disse og fryser ned resten. Tror jeg må ta meg et par runder til nå som tomatene er både gode og billige. Takk til venninnen som tipset meg om ovnstørkede tomater første gang!

fredag 3. september 2010

Krig og fred...

Litt krig og fred og religion og politikk og sånn. God helg!

onsdag 1. september 2010

Favorittbøker fra A til Å



Inspirert av mbfjord sin liste over favorittbøker, satte jeg meg ned med laptoppen ved siden av bokhyllene for å skrive min egen. Det er slettes ikke sikkert at jeg hadde endt opp med nettopp disse bøkene om jeg skulle laget en ikke-alfabetisk topp 29, men dette var en morsom øvelse. Som lesende småbarnsmamma for en bokelskende fireåring inkluderer jeg noen barnebøker også.


A: Aske i munnen, sand i skoa av Per Petterson, en novellesamling som var mitt møte med han som forfatter.

B: Birdy av Willian Wharton.

C: Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg. Av mange kritisert for å være overflatisk og enkel i forhold til de foregående bøkene om Jarle Klepp, men den var mitt første møte med både Jarle og forfatteren, og jeg lot meg forføre av dette sukkertøyet av en bok. I tillegg var det den første hele romanen jeg fikk lest høyt av mannen med den behagelige stemmen.

D: The Dice Man av Luke Rhinehart. Fasinerende tankelek, og for meg minne om et tilfeldig møte på en flyplass, et møte som skulle bety mye for meg.

E: Elsi Lund-triologien til Bjørg Vik gikk rett hjem hos meg da jeg leste den i begynnelsen av tyveårene. Har litt lyst å lese den igjen nå som jeg faktisk kjenner byen hun skriver om, men er litt redd for å ødelegge leseopplevelsen fra den gang.

F: Fuglane av Tarjei Vesaas. Motvillig skoleprosjekt som gjorde inntrykk.

G: Garman og Worse av Alexander Kielland - ene og alene for prologen om kystfolks forhold til havet. Jeg har faktisk aldri lest resten av boka, men har et svært nært og personlig forhold til prologen.

H: Halvbroren av Lars Saabye Christensen. Elsket den. Ingvar Ambjørnsens Hvite niggere på en knepen andreplass, fordi den vakte lesegleden min i ungdommen. Harry Potter på tredje ettersom en julegave med de tre første på engelsk før de var lansert i Norge gjorde at jeg sullet rundt i pysjen både første og andre juledag og nok en gang gjenfant lesegleden i voksen alder.



I: Ingrid-bøkene til Katerina Janouch - søte barnebøker som er fine å lese også for voksne

J: Jesus står i porten av Ingvar Ambjørnsen. En fin novellsamling med en av mine favorittnoveller - En liten, gylden sko.

K: Krysantemum av Rune Christiansen.

L: La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson krøp under huden på meg.

M: Markens grøde av Hamsun. Prøvde meg på den første gang da jeg var 18, syntes den var grusom og kom ikke lenger enn til side 35. Tok den opp igjen da jeg var 25 og leste den i ett åndedrag.

N: Når to er sinte på hverandre av Tor Åge Bringsværd. Fra en barnebokserie med morsom ordlek, geniale illustrasjoner av Tina Solli og tema som kan være fine å spinne videre på. Fireåringen kommer iblant trekkende med nettopp denne boka når vi har vært litt sinte på hverandre i løpet av dagen.

O:

P: Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Hysterisk morsom!

Q:

R: Real Food av Nigel Slater er min favoritt kokebok. Kanskje underlig å ta med en kokebok på en slik liste, men jeg elsker hans tilnærming til mat. Han skriver om ingredienser, teksturer, nattmat, festmat og i farten-mat og har en ujålete, enkel tilnærming til mat som treffer meg midt i matlagingsgleden.

S: Samlede dikt av Kolbein Falkeid. Jeg leser ikke mye lyrikk, men Kolbein Falkeid treffer meg på en helt spesiell måte.

T: Tøffe år av Willy Haugli er hans selvbiografi og vel verdt å lese for folk med kjennskap til han og andre sentrale maktpersoner i etaten. Til tider ufrivillig morsom, men forutsetter nok litt innside kunnskaper for å fenge.

U:

V:

W: White Teeth av Zadie Smith. Jeg elsker person- og miljøskildringene, og jeg elsker det lekne, malende språket.

X:

Y:

Z:

Æ:

Ø:

Å: Åndenes hus av Isabel Allende gjorde inntrykk da jeg leste den, men hadde neppe kommet med på noen toppliste hvis jeg ikke hadde slitt med bokstavene.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails