søndag 25. juli 2010

Da Åkes mamma glemte alt

Fireåringen er flittig bruker av biblioteket. Der setter vi oss ved det store bordet i barnekroken og leser i en stadig voksende bunke bøker foran oss. Jeg plukker noen bøker og hun plukker mange. Jeg plukker ut igjen bøker på urdu, somalisk og andre språk jeg ikke umiddelbart klarer å simultanoversette, og etter en time eller to på biblioteket, tar vi de vi ennå ikke har lest med oss hjem.

På denne måten får vi med oss mye rart hjem. Noen bøker blir lest én gang, og så levert tilbake, mens andre blir favoritter med forlenget lånetid og fornyet status på ønskelisten. Noen av veslas favoritter synes mammaen at begynner å bli litt kjedelige ved tiende gangs høytlesing, men heldigvis finnes det også barnebøker som blir minst like mye favoritter for meg.

Da Åkes mamma glemte alt, av Pija Lindenbaum, er en bok jeg elsket minst like mye som det vesla gjorde. En dag våkner Åkes mamma opp og er blitt til en drage, og dragen har glemt alt det som voksne skal, bør og må gjøre. Og det er ganske mye, viser det seg. En utrolig morsom og samtidig varm og litt underfundig bok og travle hverdager, masing, å bli sett og å ta ansvar. "Vår" utgave er for tiden på biblioteket igjen en tur, men jeg tror snart den flytter inn bokhyllene hjemme permanent.

ISBN: 9788204120427
Forfatter: Pija Lindenbaum
Ill: Pija Lindenbaum
Oversetter: Øystein Rosse
Forlag: Damm

onsdag 21. juli 2010

Sommergjester

Sommer er ikke bare sol, bading, myggstikk og hvinende barn i vannsprederen - evt regn, torden, sølekaker og gummistøvler - men også sommergjester. Mennesker en ser alt for sjelden og som sommeren bringer med seg. Noen er hjemom noen uker fra fjerne himmelstrøk, og vi rekker en fellesmiddag før de haster videre, mens andre er mer kortreiste og inntar sofaen for noen dager.

Disse tre jentene hadde ikke sett hverandre på et halvt år og fant det absolutt nødvendig å spise pizzaen sin inni en liten hule slik at vi voksne ikke kunne se. Slik små, hemmelighetsfulle sommergjester gjør.

Tre dager igjen å jobbe, så skal vi selv være sommergjester. Det blir fint.

mandag 19. juli 2010

Valnøttmarengs

Hva gjør en når en har eggehviter til overs etter å ha laget for eksempel aioli? Jo, en lager marengs. I går ble det laget valnøttmarengs på Tanketank-kjøkkenet, og de ble slettes ikke verst. Faktisk ble de ganske gode.

Jeg tok utgangspunkt i Huset på Planen sin marengsoppskrift, men modifiserte den litt:
  • 180 gram sukker (50/50 hvitt og brunt av den klissete sorten)
  • 3 eggehviter
  • en stor neve ristede valnøtter
  • en liten dæsj hvitvinseddik (cirka en teskje)
  • ørlite salt
Pisk eggehvitene stive, rør inn sukkeret gradvis på lav hastighet slik at ikke all luften går ut av marengsen. Rist valnøttene i tørr stekepanne og hakk dem. Ha valnøtter, eddik og salt i marengsen. Sett på stekeplate med skje (har du sprøytepose, så er det sikkert både pent og praktisk å bruke den) og stek på 120 grader i halvannen time.

Jeg bruker eddik for å få marengsen litt seig. Hvis du liker den tørr, dropper du eddiken. Salt var et forsøk på å få et lite sting i, og jeg syntes det ble godt, men her tipper jeg smaken vil være delt.

Uansett: Jeg har et helt Norgesglass med lekre valnøttmarengs som roper på meg sammen med en kopp espresso i ettermiddag.

søndag 18. juli 2010

Les for meg

Vi har hatt besøk i helga, og som vanlig tar det ikke mange minuttene før fireåringen kommer trekkende med en bok eller tre og ber om å bli lest for. Opp på fanget, besøket leser og blir innimellom korrigert hvis noe hoppes over eller leses feil. De prater litt om det de leser, små føtter krøller seg fornøyd på toppen av en litt større fot, og de leser videre.

Jeg er så utrolig glad for at jeg har en unge som liker bøker. Bøker har gitt meg så mye glede, og da kjennes det fint ut å gi den gleden videre. Og så er det utrolig hyggelig å lese høyt sammen. Noen bøker blir en som voksen selvsagt utrolig lei av å lese om og om igjen, men det finnes mange fine barnebøker som også er morsomme for voksne. For eksempel den om Åkes mamma som en dag våknet opp som en drage og hadde glemt alle voksentingene hun egentlig skulle gjøre. Minst like morsom for mammaen som for vesla.

Å bli lest for er hyggelig for voksne også, men kanskje ikke like utbredt. Vi går iblant på høytlesinger hvor forfattere leser høyt fra bøkene sine, men det stopper ofte der. Jeg er så heldig at jeg blir lest for, og det er så utrolig fint. Å lene seg tilbake og høre denne kjære, behagelige stemmen ta meg med inn til nye steder hvor vi møter nye mennesker. En reise vi tar sammen, og hvor vi kan diskutere det vi leser underveis. For meg er dette utrolig verdifullt, og jeg føler meg heldig.

Snart er det ferie og en liten bokstabel ligger klar. Jeg gleder meg.

fredag 16. juli 2010

Sommerhelg

Sol, sommer, helg, snart ferie og om noen timer besøk av bestevennen som bor alt for langt borte. Vi skal skravle, drikke vin, skravle, spise is og drikke enda mer vin. Og så skal vi sove i sengetøy tørket i sommmervind.

God helg!

onsdag 14. juli 2010

Sukk...

Nå har jeg ikke for vane å blogge om klær. Dels fordi klær ikke er det som engasjerer meg mest og dels fordi jeg synes klær er vanskelig. Størrelser og fasonger og sånt noe.

Denne kjolen fra Mette Møller fikk imidlertid hjertet til å hoppe over et aldri så lite slag da jeg så den i et butikkvindu nylig. En nydelig kjole i en blanding av silke og jersey, hvor alt stemmer - snitt, farger, hvordan stoffet faller og beveger seg. Sukk... denne er så fin at jeg kunne ha giftet meg i den.

tirsdag 13. juli 2010

Vakkert vær

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Den mørke nattehimmelen lyser opp i det fjerne og tordenskrallene ruller langt borte. Jeg skrur av lysene i stua, trekker ut stikkkontaktene til TV og pc, henter meg et glass vin og kryper opp i den dype vinduskarmen i stua.

Tordenværet kommer nærmere, og etter hvert er himmelen mer opplyst enn den er mørk. Vekselvis flerrer lynene over himmelen, tordenskrallene braker så høyt at jeg er forundret over at vesla fortsatt sover og innimellom lyser hele himmelen opp, lyssatt av lyn fra alle kanter.

Jeg krøller beina godt oppunder meg i vinduet, tenker at dette overgår all verdens fyrverkeri. Plutselig åpner slusene seg og regnet plasker ned. Ikke dråper, men som om bunnen har gått ut av himmelen, og alt vannet der oppe faller ned på en gang. Jeg ser på folkene som passerer på fortauet. De veksler mellom å prøve å løpe fra regnet og å overgi seg helt. To av dem danser en liten regndans før de går leende og søkkvåte videre. Jeg liker folk som danser i regnet.

Dette er magisk. Magisk, vakkert og kraftfullt. Jeg vil ha mer.

søndag 11. juli 2010

Favorittkunstner: Ole Martin Skaug (del II)

For en god stund siden presenterte jeg Ole Martin Skaug som en av mine favorittkunstnere, og lovet vel strengt tatt en del II av mine Ole Martin-kreaturer. Over her er dermed den fantastiske bulldogen som umiddelbart ble døpt Skjønnas'en etter den halte bikkja til en gammel bokhandler i Stavanger. Er han sinna? Mutt? Oppgitt? PMS? Han står til daglig i bokhylla og passer på at bøkene til Lars Saabye Christensen ikke faller omkull. Jeg er sikker på at han og Barnum har et og annet å snakke om.


Karen over her var en del av Norway Designs' engle-demonstrasjonstog før jul for en del år siden. De demonstrerte mot moms på englevakt, fri søndager og jeg vet ikke hva. Jeg falt for han her som demonstrerer for legalisering av englestøv, så han ble med meg hjem.

Jeg elsker det rå, hjelpeløse og humoristiske uttrykket i kreaturene til Ole Martin. Noe stua bærer bittelitt preg av.

torsdag 8. juli 2010

Snikkikk på Bernhard Hvals forsnakkelser

foto: nrk.no

Litteraturhuset har de fullt program i sommer, blant annet med snikkikk på noen av høstens kommende bøker. En stappfull sal fikk i kveld høre Lars Saabye Christensen lese smakebiter fra den kommende boka Bernhard Hvals forsnakkelser.
Legen Bernhard Hval er den beste i sitt kull, men på grunn av visse uvaner som spytting, tvangshandlinger og ufin språkbruk ender han til slutt opp som obdusent i likkjelleren. Han var best med de døde, som det ble sagt.
En sjarmerende kar med andre ord, fortalt med Lars' stilsikre beskrivelser av absurde situasjoner, morbide utlegninger om patologens hverdag og verdensanskuelser, varme skråblikk og verbale akrobatikk.

Det oppleves priviligert å sitte der og høre en av mine favorittforfattere lese fra en bok som ennå ikke er en bok. Han leser fra sammenbrettede A4-ark og unnskylder litt dårlig flyt i lesingen med at han ikke er godt nok kjent med boka i denne formen ennå. At han inntil like før han gikk på scenen hadde misforstått tittelen på kveldens arrangement som Snikksnakk, ikke Snikkikk, bidro til muntert innimellomprat av den sjarmerende sorten.

Jeg gleder meg til 17. august. Da har Bernhard Hval tenkt å forsnakke seg både her og der.

onsdag 7. juli 2010

Uthengt


Tro hva galt de har gjort disse to? Hengt opp - etter ørene - bak lås og slå. Det ser litt alvorlig ut.

tirsdag 6. juli 2010

Sommerlåt på hjernen



Årets sommerlåt her i huset er gode, gamle Summer Wine, denne gangen med The Corrs og Bono. Den har satt seg skikkelig på hjernen etter at den kjekke mannen linket til den og nysgjerrige meg klikket. Stemmene til Andrea Corr og Bono kler både hverandre og låten, men minst like morsomt er de flørtende, lystne blikkene Andrea sender Bono flere ganger i løpet av denne videoen.

Årets sommerlåt - fra min hjerne til deres.

mandag 5. juli 2010

Sommerregn

Sommeren er min favorittårstid. Sol, sommer, varme, tynne skjørt rundt bare legger, nakne tær, lettvint mat, lekende barn med plaster på, bading i litt for kaldt vann, høytlesing fra sommerlette bøker og fri. Og sommerregn.


Dette plaskende, varme regnet som bryter den trykkende varmen, som vasker byen og får alt til å lukte friskt, rent og godt. Regn som vasker bort støvet og får det til å lukte av blomstene istedet. Lukten av sommer. Store dråper som samler seg på blomster og blader, og ligger der og skinner som små perler, til sola lokker dem til seg og alt igjen er varmt og tørt. Jeg liker sommerregn.

søndag 4. juli 2010

Pizza på sparket

Pizza er suveren mat de dagene jeg ikke har orket å planlegge noe og trenger noe som kan lages på sparket uten å måtte ta turen innom den søndagsåpne butikken på hjørnet. Ingredienser til deig og litt ost finnes alltids i hus, og i fryseskapet finnes alltid små bokser med pizzasaus.


Pizzasteinen legges i rist midt i ovnen som settes på maksimal varme samtidig som deigen settes til heving. En halvtimes heving, deigen kjevles ut så tynt som mulig uten at den sprekker og legges over på den glovarme steinen. Allerede når sausen smøres på, kan en se at deigen er begynt å boble og stekes på steinen.


Fyllet bestemmes ut fra hva som finnes i kjøleskapet. Pizza er en super måte å bruke opp rester på. I dag ble det litt blå castello, en liten rest revet pizzaost og løvtynn salami. Og en god omgang med pepperkverna. Nykvernet pepper er et must på pizza.


Alt sammen oppå, 5 minutter i ovnen, fremdeles på maks varme, og pizzaen er ferdig. Tynn og sprø, akkurat slik jeg liker den.


Jeg er alene og gjør det enkelt. Salaten havner like godt på toppen av pizzaen i stedet for ved siden av. Ruccola, små, sukkersøte perletomater og en liten dæsj god olivenolje. Voila!

Handy hunk

At kvinnekroppen brukes i reklame for å selge alt fra biler til kosmetikk, reiser og klær er gammelt nytt. Med unntak av parfyme-reklamene, er det imidlertid langt mellom hver gang en ser reklamer hvor mannekroppen brukes som blikkfang uten at det har noen som helst relevans for produktet som selges.

I Tromsø kliner de imidlertid til. Midt i en stor rundkjøring henger denne handy hunken og reklamerer for verktøy, maskiner og sikkerhetsutstyr. Med alvorlig blikk og nyoljede muskler på sin bare overkropp henger han der på veggen og håper at forbikjørende menn skal få lyst og bli som han, og dermed kjøpe masse verktøy, og dermed blir den handy hunken som gjør sine kvinner lykkelige. Eller noe sånt. Han reklamerer endog for bekledning, men de glemte visst å kle disse på han. Ikke at det spiller noen rolle. Vi snakker tross alt reklame.

Jeg blir ikke helt klok på om denne reklamen er laget med humor og ironi, eller om den faktisk er laget i fullt alvor av noen som tenkte at dette var en fin måte å markedsføre "kvalitet, service og kompetanse" på. Snakker vi feministisk markedsføring? Dårlig humor? Bra humor? Jeg synes den er skrekkelig morsomt, men er ikke helt overbevist om at det var det som var meningen med den.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails